Dette spillet er fra forrige helgs landskamp mot Ungarn og Østerrike. BBO er avslørende og viser at noen kortspillere er flinkere enn andre. Østerrikerne viser dårlige vurderinger i både meldingsforløp og i spilleføringer, mens Norge gjør fine prestasjoner ved begge bord.

Noen av dere sier sikkert at "det skulle da bare mangle.:", men jeg tror ikke nivået under de aller beste i EM er så skremmende. En dobbelscore er tross alt mellom 5 og 7 IMP det også, omtrent like mye som en vunnet utgang mot delkontrakt. (400 vs. 150 f.eks)



Meldingsforløpet oppe til høyre er østerrikerne sitt, mens Allan og Terje melder nede til høyre. Vest hopper over en anemisk sparfarge, men det er det da ingen grunn til? 4-4 i spar spiller nesten alltid bedre enn NT. Terje og Allan får også NT'en på rett hånd, den som har oppspillsverdier.

Kurt Ove spiller ut spar knekt. Lindemann bruker damen, en opplagt feil. Bruk esset og gå på en av minorfargene må være bedre. Om en skal starte i kløver eller ruter er jeg ikke sikker på. Spardamen ble stukket av kongen og det kom mer spar. Nå var spillefører allerede ferdig. Lasjerer han spar ni, få han hjerterskiften på seg. Ikke noe bedre. Lindermann stakk sparaen og spilte ruter til tier og knekt. Det hele endte med bare fire stikk og tre sonebeiter.

Allan fikk verste utspill med hjerter. Rett opp på esset og kløver til kapp. Syd tok for to høye hjerter og spilte makker inn på den siste. Derfra kom det en liten (?) spar og Allan la enkelt åtteren fra hånda. Syd stakk selvsagt med nieren og spilte kongen opp. (Husk at øst er den skjulte hånda). To i spar, hjerter ess, ett i ruter og tre i kløver ga akkurat de syv Norge hadde bedt om og pluss 90 inn.

Sånne spill vinner en også lagkamper med.

Joda, det er fint med couper og skviser, men de er ikke ofte de dukker opp. Jeg har tidligere sagt at godt håndverk er viktig, der mye handler om å gjøre lite feil. Et annet svært viktig moment er å treffe utspillene. Noen ganger er det selvsagt flaks, mens andre ganger kan en lese meldingsforløpet og kanskje sette seg inn i hvordan motparten tenker når de melder.



Det hørtes ut som Karl Christian Baumann var forberedt på ruterutspill og sparen hans er sikkert rimelig bra siden han bykser til slem uten å ta makker med på råd. Kanskje kan det være et hull i hjerteren, tenkte Ann Karin Fuglestad? Ikke akkurat feil det og etter hjerterkongen tok sparesset det neste. En beit!!