Ved siden av EM, VM og de amerikanske Nationals, er Cavendish kanskje den mest prestisjetunge å vinne. Her stiller kremen av kremen og det koster en god slump penger å være med. I parturneringa auksjoneres alle parene bort og hvert par må garantere for et minstebud. Jeg er ikke sikker på summen, men mener det er omtrent 1000 dollar. Disse pengene returneres til budinnehaveren og en ikke uvanlig belønning er en million kroner hvis en person er alene om å eie vinnerne.
Parturneringa spilles som IMPS ACROSS og det er egentlig en flott turneringsform der en spiller bloddyr lagkamp. En får betalt for gode store spill, mens beiter i slem koster så det holder. Det er ingen dårlige lagkamerater å skylde på, fordi alle har de samme med/mot i alle runder.
Denne gangen er det flere norske som stiller. Tor og Geir som vanlig for Zimmermann. Thor Erik og Thomas spiller for DeButton sammen med Arthur og Janet pluss et svært sterkt polsk par. Veldig bra at Erik Berg og Steffen Fredrik Simonsen mener alvor med sin landslagssatsing og har fått med seg gode polakker i Charles WIGODER og Jacek PSZCZOLA.
De samme stiller i par og der er også Boye Brogeland på start med sponsor Simon Gillis. Jan Tore Berg og Per Erik Austberg samt Roar Voll og Asbjørn Kindsbekken er påmeldt.
Når jeg sier at norske landslagspar bør stille i alle fall i noen av disse turneringene får jeg som regel kjeft fordi jeg må skjønne at de er opptatt eller har annet "gyldig" fravær. Kvangraven - Lie, Livgård - Aa og Berg - Austberg bør etter min mening grave rundt i kalenderen sin for å finne en åpning. Jeg har sagt før og kommer til å si videre at hvis Norge ønsker å ha et landslag med mål om å komme til VM med jevne mellomrom, MÅ parene ut i verden og trene. Det holder ikke å spille sommerbridge på Heimdal, i Larvik eller på Haandverkeren i Kristiansand. Dette er like mye et spark til forbundet som på en eller annen måte må vise at vi ønsker å spise kirsebær med de store.
