Per Erik Austberg var forhindret, så i hans sted stilte eks.landslagsspiller Odin Svendsen. Det fjerde paret denne gangen var veteranlandslagets Helge og Roald Mæsel. I tillegg spilte Nils Kvangraven - Terje Lie og Allan Livgård - Terje Aa.

Det var en svært velspilt kamp over 16 spill synes jeg. Kortene var lagt på forhånd og det var mange slemsspill. Når vi ser alle kortene, er bridge lett. Det ble gjort masse gode avgjørelser av alle par, selv med kun sine 13 eller 26 synlige. Det var jammen ikke lett å vinne IMP!!


Den første utgangssvingen kom til Nils og Terje der de dundret på i meldingsforløpet. Nils åpner på en hånd de fleste av oss passer og Terje Lie melder utgang der mange ville maks invitert. Når sparkappen gikk, var det ikke mulig å hindre hjemgang i 3NT. Jan Tore og Odin stoppet i normalkontrakten, men måtte betale ut en tier. Et fint poeng av Terje at han ikke melder NT med to små hjerter. Makker skal ofte være spillefører, så 1sp som overføring til 1NT virka smart.




Dette var det mest interessant spillet, synes jeg

Poenget er øst sin andre melding. Begge vest viser hjerter med 1ru-meldingen. Terje Lie løfter bare til 2hj, mens Jan Tore Berg hopper til 3ru for å vise singelton og hjerterstøtte. Over 2NT (minst invitt) hopper Terje Lie nok en gang forsiktig til 4hj. "Jeg har tillegg, men ikke nok til et cuebid". Odin Svendsen er naturlig nok ikke til å stoppe på det andre bordet.



Jeg regner med at dette spillet vil bli diskutert på webmøtet etter kampen. Å splintre singel ess liker ikke jeg fordi det gir et galt bilde av håndens spillestyrke. Makker forventer honnører andre steder enn der de er i virkeligheten. Terje Lie på det andre bordet var uvanlig forsiktig igjen. Når du ser alle kortene, er det en helt grei slem å være i. Det er muligheter både i spar og kløver for det tolvte stikket, men ingen av fargene satt. 

Med f.eks ruter ut, står det slem om en velger å ikke røre trumfen. Tre ganger kløver for å kaste en spar og så krysse. Når hjerteråtteren ikke kan gi stikk, vil slemmen kunne vinnes. I praksis tror jeg ikke dette er beste spilleplan. En enkel sparkapp er nok matematisk beste plan,  kombinert med knekten tredje i kløver.

Venstrehåndsarbeid av Roald og Allan

i 6hj var spillet over på et minutt. To ganger hjerter før han stjal to spar på den ene hånda og to ruter på den andre. I posisjonen under til høyre var det bare å slippe den første eller den andre kløveren og 12 stikk var hjemme uansett hvordan fargen satt. Spillet ble (selvsagt) kopiert på det andre bordet.



Panterdobling av Jan Tore Berg

Panterdobling er et uttrykk for å doble et utgang som står hos motparten når du "vet" at de vil ta ut. 3NT er til å slenge i veggen, men Allan Livgård som hadde meldt 3NT med to små i motpartens farge turde ikke stå med og stoppa i 4ru. Roald Mæsel løfta fint makker 4ru til 5ru på det andre bordet og vant en fin utgangssving.





Så var det en storeslem ved begge bord

Helge Mæsel sin åpning i 4hj var mildt sagt i overkant. Jeg kjenner de som til og med ville åpnet med 2kl for å hoppe til 4hj neste gang. Han kom imidlertid sterkt tilbake. Legg merke til Roald Mæsel sin 4sp-melding. Når makker åpner med 4hj, skal den fargen være trumf og 4sp setter fokus på det svake punktet i ruter. Nå var ikke Helge til å stoppe.
Allan legger også inn en storeslemsinvitt med 6ru og Terje Aa brukte ikke mange sekunder på å melde 7hj,



Nye konvensjoner

Det dukker stadig opp meldinger jeg ikke har sett brukt på denne måten før. Etter 1hj - 1sp - 2hj kan det være vanskelig hvis 1sp-melderen har gode kort. Mange vil måtte kreve med 3-kortfarger på 3-trinnet. Terje Aa og Allan Livgård har løst dette ved å spille 2sp som et generelt utgangskrav. Makker har alltid seks hjerter når han gjentar den over 1sp, så hvis syd har lang spar og svake kort, må han passe. Det er godt mulig de har andre måter å vise en svak hånd med spar (1hj - 2sp kanskje?) 6sp var uavgjort spill siden det var bare å stjele ruterutspillet, ta ut trumfen og kappe hjerteren.




Et IMP er et IMP

Selv med åpne kort vil mange slite med å vinne tretten stikk, men Terje Lie hadde ingen problemer uten å sett kontrakten i fare.



Hjerter ut til esset (bort med en kløver), ruter ess og ruter til damen fulgt av fire ganger spar. Når trekort ruter hadde fire spar, forsvant to kløver i bordet og en kløverstjeling gir det trettende stikket. Fint håndverk som betaler seg bedre i par enn i lag. Skulle noen stjele spar tidligere, er tolv stikk aldri i fare.

______________________________________________________________________________