Det er mulig jeg legger lista høyt når jeg sier at juniorene våre ikke skal være helt fornøyd med bronsen i mesterskapet i Tromsø. Tredjeplass er selvsagt bra, men jeg vet at gutta har enda mer inne. Denne gangen fikk jeg sett en god del på BBO og masse var selvagt bra. Likevel var det spill der avtalene i makkerparet var for dårlige, det var slurv i spilleføringer og motspill og det ble gjort feil som jeg vet de seks dyktige guttene rødmer over. Jeg kjenner ikke godt til Espen Flått og Anders Holmen Gundersen, men det jeg så av dem på BBO, likte jeg. Christian Bakke og Harald Eide tror jeg kan bli så gode som de bare vil. Det handler om vilje og muligheter til å satse. Kristoffer Hegge er en tikkende bombe for enhver motspiller (og makker?), mens Tor Eivind Grude har jeg blitt fortalt er et talent det er lenge siden vi har sett her på Bjerget.

At jeg ikke hopper i taket over bronsen, gjør jeg selvsagt ikke for å ta vekk glansen fra medalje, men jeg tror faktisk flere av de spillerne som spilte for U26 i Tromsø om få år kommer til å spille for Norge i åpen klasse. Enda er det et lite stykke opp, men pr. idag er det slik jeg ser det to "halvledige" plasser på landslaget i åpen klasse. Bortsett fra Espen og Boye, har ingen av parene i troppen overbevist veldig. Erik Berg og Steffen Fredrik Simonsen er det paret som jeg mener har vist best resultater i år. Verken Kvangraven - Lie, Hoftaniska - Charlsen, Aa - Livgård eller Berg - Austberg har fått veldig mange motstandere til å pisse i buksa av frykt den siste sesongen.

Christian Bakke er snart klar for større oppgaver

Jeg har spurt Kristoffer Hegge om han er enig i min vurdering og her er hans kommentar til innsatsen.


Hei hei Snorre!

I utgangspunktet var målet å spille god bridge, og se hva det holdt til når alle kampene var ferdigspilte. Etter hvert som dagene gikk kom vi i en veldig fin posisjon med 5 kamper igjen. Det var helt jevnt topp 5, men det var Norge og Sverige som hadde "lettest" program igjen. Når vi spilte 10.55-9,45 mot Sverige var mulighetene veldig gode for oss. 4 kamper gjenstod og alt lå til rette for oss. Dessverre hadde Polen og Sverige henholdsvis 18,5 og 18 i snitt på slutten, og da hjalp det lite at vi hadde litt mindre (men god score).

Alt i alt er vi fornøyde. Vi slo Europamesterne og spilte så og si uavgjort mot svenskene. Derfor har vi bevist at vi fortsatt er et av verdens beste juniorlag. vi slo mange gode lag, men fikk litt for lite mot svakere motstand. Derfor er vi ikke nr 1 denne gangen.

Dette er mitt siste år som junior, og ønsker U26 gutta og jentene lykke til i VM neste år! Dette blir bra!

mvh
Kristoffer Hegge

Trykk op bildet for mer info

 Lagene har nå kommet til "Round of 32" etter først å ha spilt seg ned til 64 lag og så gjennomført "Round of 64". Seedingen er et vesentlig poeng i Nationals, der de beste lagene har opplagte fordeler. I alle fall i innledningen. Opplegget er slik at det høyeste rangerte laget møter det til en hver tid lavest rangerte, nest høyest mot nest lavest og så videre. Gulroten for lavere rangerte lag, er at de overtar motstanderen sin rangering hvis de vinner kampen.

Boye og Espen er i denne turneringa ranket som det beste laget, blant annet fordi de vant i fjor. Det betyr at de i innledningen møter det antatt svakeste gjenværende lagene, men i Round of 32 er det bare gode lag igjen. Jeg kjenner ikke "Lewis" som Schwartz skal møte, men Geir og Tor for Monaco (3de rangert) møter vinnerene av Chairmans Cup allerede i denne runden. 

Seedingen er imponerende fra arrangørens side. Av de 32 kampene i Round of 64, måtte en helt ned til 16de rangert for å finne første kamp der et lavere rangert lag slo et høyere. På de laveste bordene er det mer hipp som happ, men det har med at på bord 32 møtes lagene som er seedet som 33 og 32, på bord 31 lag 34 og 31 osv.