Jeg la ut spillet under og kommenterte at hvis en spilte 4de høyeste eller norske utspill, vant syd alltid 3NT fordi ØV avslørte at fargen satt 4-4. Derfor gikk spillefører etter sitt niende stikk i spar og ikke i kløver. Hvis ØV ikke avslørte med signalene om ruteren satt 4-4 eller 5-3, måtte spillefører gjette og gikk beit i 50% av tilfellene.
Jeg får svaret under og med skam å melde tror jeg han er representativ for mange norske spillere. Vi har en oppfatning av at måten vi spiller bridge på i Norge, er det eneste saligjørende.
Hei Snorre.
Hvis du deltar i en skisprint og brekker en stav på oppløpet? Eller du velter i Tour de France? Fordi du tydeligvis behersker staving og sykling dårlig, blir det foreslått at du skal gå sprinten uten staver, og sykle uten sykkel ved neste konkurranse?
Slik som du foreslår når det gjelder bridge, at når du klusser med konvensjonene så må du kaste de verktøyene på båten og finne på noe annet?
Jeg blir bare så imponert Snorre, at du greier å finne på å skrive noe sånt.
BOA
_______________________________________________________________
Jeg gjentar at jeg ikke nødvendigvis har svaret på at "alternative metoder" er bedre enn det vi i Norge oppfatter som sannheter. Poenget mitt gjentar jeg til det kjedsommelige. I spillet over vil ØV ha full kontroll over hvordan ruterfargen ser ut uten NOEN form for fordelingsutspill og fordelingskast. Den eneste som har nytte av å vite at fargen sitter 4-4, er spillefører. Slik er det i mange spill. Jeg har ikke påstått at det er slik i alle, men det er vitterlig et poeng i å ikke gi bort unødvendige opplysninger. Invitt vs fordelingsutspill er en slik ting.
Norske par bør etter min mening snarest ta av seg topplua med både ørelapper og skyggebrem for å skue ut i den store verden. Utlendingene slår oss hele tiden og det er det en grunn til. Den holdningen som BOA ( og dessverre mange med han) viser over, er ødeleggende for utviklingen.
I bridge som i livet ellers er det viktig å stille spørsmål. I første omgang er ikke svaret kanskje det viktigste en gang, men et åpent sinn mot nye og alternative metoder vil ofte gi innsikt. I bridge er det faktisk ganske lett å måle hvilke metoder som er best. Det er bare å se på resultatlister litt over tid. Jeg mener ikke at en skal kopiere, men en skal evaluere.
I Tromsø ga Tor Helness meg en lærepenge jeg har tatt til meg. Jeg refererte til et "vakkert" meldingsforløp der et norsk par meldte og meldte for å komme seg i en slem. Ulempen var at de avslørte akilleshælen sin og fikk det beitende utspillet. Tor sa omtrent dette på sin klingende Bodø-dialekt. "Hvorfor i hælvete meldte han ikke bare Blackwood med en gang??!" Det gies ikke stilkarakterer i bridge.
I eksemplet over er det sikkert noen som synes det er tøft å ha metoder for å vise fargelengdene sine, men det er ikke like moro å betale ut -600 når lagkameratene dine kommer med en beit i samme kontrakt.
