Avansert søk


Atter ein kjekk kveld med 3 fulle bord...

 Myklebust og Aklestad suverene ikveld...

Tragikomisk


Tor Bakke fra det norske veteranlaget har sendt inn dagens spill.
Spillet stammer fra veteranlagets kamp mot Polen. I åpent rom meldte polakkene seg opp i 4 spar øst-vest mot brødrene Roald og Helge Mæsel. I denne kontrakten ble det ti stikk, noe som må betegnes som et bra resultat på polakkene. Det var nemlig langt fra alle parene i EM som klarte å melde og vinne utgang øst-vest.

I lukket rom hvor Tor Bakke og Arve Farstad satt øst-vest for Norge var det imidlertid mer action på gang.

Vi lar Tor få referere hva som hendte.

Nord åpnet 1 grand som jeg doblet i øst og etter 2 passer redoblet nord. Da trauet ble sendt tilbake til syd/vest-siden av bordet, overså de redoblingen og trodde det gikk pass rundt. De tok vekk sine passlapper og sendte trauet tilbake og det ble klart at det var gått pass rundt på redoblingen.

Jeg spilte ut en høy ruter. Etter utspillet kommenterte den polske spilleføreren at det var spesielt å passe redoblingen, så alle ble da klar over at kontrakten var redoblet før spillet fortsatte. Det Spørs av Arve hadde tatt sjansen på å passe i fjerde hånd om han hadde sette redoblingen, for man trenger jo ikke 20 gode honnørpoeng for å doble 1 grand.

To nye ruterstikk fulgte før spillefører ble spilt inn på ruter knekt. Han kastet en hjerter og en kløver i bordet. Kløver dame tok neste stikk og viste fordelingen i kløver. Han fortsatte med kløver til kongen. Jeg kastet svakhet i spar i et forøk på å tåkelegge sitsen. Spillefører prøvde så en spar mot kongen.

Da esset tok stikket raste det sammen for spillefører. Ess-konge i hjerter og siste ruterstikk ble innkassert før spar ble spilt til makkers dame og ti. På siste spar ble spillefører «pølseskvist» da han ble såpass oppgitt over utviklingen at han ikke fulgte med på avkastene til Arve, slik at han ikke visste om han hadde hjerter kløver igjen tilslutt. Da han kastet feil ble det 2200 i redoblete beter. På andre bordet hadde de spilt 4 spar med 420 inn.

En avgjørende feil fra spillefører var at han kastet en kløver på ruterspillet. Ellers kunne han tatt 4 kløverstikk og vært inne på bordet til slutt. Øst må da gjøre 4 avkast og må enten blanke spar ess eller ess-konge i hjerter. Spillefører kan da spille øst inn og må få et majorstikk til slutt. Det ville da blitt bare 1 redoblet bet, altså 400 inn og et tap på 1 IMP i stedet for 18 IMP inn!
Det ble altså en kjempesving inn til Norge i det som var kampens nest siste spill. Dette bidro til at Norge tok en klar seier mot Polen.
Selv om det ikke var de mest stilfulle IMPene å føre opp på den norske kontoen var det unektelig både innbringende og ikke minst komisk for oss som satt og fulgte Norge på BBO denne kveldskampen.
For polakkene var det heller tragisk.
Vi kan dermed konkludere med at spillet rett og slett var tragikomisk.
Moralen er: Sørg for å få med deg hele meldingsforløpet, enten det spilles med eller uten skjermer! Det kan du nemlig ha stor nytte av.

Du kan velge, du...


Mens vi venter med spenning på andre dag i EM etter en fin start for det norske laget, og bra plasseringer i dameklassens parturnering, kan vi dvele litt ved dette spillet som Sølvi Remen omtalte i sin blogg i går kveld:

Her kom en konvensjon i bruk som har fått stadig større popluaritet i moderne bridge, den såkalte "Pick-A-Slam". Charlsens 5NT sa altså: Vi skal spille slem, men jeg vet ikke hvor. I dette tilfellet var det sett fra hans synsvinkel mest sannsynlig i 6 kløver eller 6 ruter. Remen redegjorde bra for hvordan Charlsen (trolig) tenkte da han meldte 5NT, "Pick-A-Slam". Det var sannelig en sprek avgjørelse, men en innerblink, og lilleslemmen ga kjærkomne IMP til det norske laget i kampen de  tapte mot et velspillende israelsk lag da Israels N/S noterte +500 mot 4 hjerter doblet. Merk at med de perfekte kortene Hoftaniska hadde var minorslem veldig bra, selv noe skjevsits tåles. Det er helt klart at "Pick-A-Slam" er et nyttig redskap i mange meldesituasjoner. Dessverre er det også sånn at når en konvensjon blir veldig populær så vil mange brukere bli overivrige og ta redskapet i bruk i situasjoner hvor det er helt unødvendig, og kanskje til og med dumt. La oss se litt på dette, og drøfte i hvilke situasjoner det kanskje heller bør meldes annerledes.

Med (stor) fare for å bli vurdert som gammel og nærmest utgått på dato vil jeg nevne en konvensjon som har kommet helt bort, "Store Frie 5NT". Da jeg voks opp lærte vi tidlig den konvensjonen som handler om å sjekke trumfkvaliteten med hensyn til å melde lille- eller storeslem. Årsaken til at nesten ingen lenger har "Store Frie" på systemkortet lenger er at en annen konvensjon dekket opp behovet i veldig mange tilfeller, Key-Card Blackwood. Den gir den samme informasjonen med hensyn til ingen, en eller to topphonnører i trumf. Dermed ble det da Key-Card kom i bruk plass til noe annet for meldingen 5NT, og takk for det. For "Pick-A-Slam" er som sagt et veldig bra redskap. Når?

5NT som "Pick-A.Slam" er typisk nyttig i meldingsforløp hvor man ikke har hatt nok plass til å utveksle informasjon, som for eksempel Hoftaniska-Charlsen sin slem i kampen mot Israel. Den som ser vi bør satse på slem har kanskje ikke fått nok informasjon om makkerens fargelengder, eller han har selv ikke fått vist sine farger. Og det er ikke mer plass til å undersøke hvor vi eventuelt har tilpasning. Av og til kan det være mange aktuelle kontrakter, en av flere trumfkontrakter, eller kanskje 6NT. Dette fungerer godt. Hvis den som går på mot slem selv har en voldsom to-seter (6-5 og lignende) bør han kanskje heller bare hoppe til 6 i den laveste rangerte fargen og be om preferanse. 

Når er det da unødvendig med "Pick-A-Slam"? 

Hvis vi får melde i fred og meldingene er på relativt lavt meldetrinn er det ingen grunn til å forhaste seg med å hoppe til 5NT. Da er det bedre å melde videre til vi har funnet ut hva vi behøver av informasjon, så sette trumfen, og deretter gå på mot slem. I de situsjonene (vi har godt med melderom), behøver ikke 5NT være definert som "Pick-A-Slam". Og i de situasjonen kan vel vi som er litt gammeldagse få lov til å slå et slag for konvensjonen alle glemte, Store Frie 5NT?

Men sa jeg ikke nettopp at Store Frie har utspilt sin betydning? Key-Card Blackwood tar seg av det behovet? Vel, ikke helt. Hvis man har renons i en farge hjelper ikke 4NT - Key Card - men da kan den såkalte Exclusion løse problemet. Ikke alltid...

Dette med Store Frie som et alternativ i noen spesielle situasjoner er langt i fra frekvent, men det er likevel litt interessant å vurdere, spesielt for de som er over middels interessert i system og konvensjoner. Og poenget med at 5NT som "Pick-A-Slam" er unødvendig om vi har masse melderom er gyldig. Så her kommer en litt ekstrem historie fra en turnering forleden, hvor nord hadde fått utlevert en nokså spesiell hånd, med makker som giver og alle i sonen:

  Nord

--- 

K kn 9 6 4 2

E K D 10 6 5 4

---

Makker på syds plass åpnet med 1 kløver. Nord meldte 1 ruter (det viste 4+ hjerter, såkalte kløverføringer). Da kom syd tilbake med 2 hjerter som viste firekorts hjerter og typisk 12-14 NT. Hva ville du meldt nå? Nord tenkte vel og lenge, så sa han like godt 7 hjerter. Å spørre om Key-Cards ville ikke hjelpe han, og Exclusion Blackwood ville heller ikke være særlig nyttig i dette tilfellet med to (!) renonser! Å si 7 hjerter er en sats, den kontrakten er enten helt nedlegg, eller helt sjanseløs. Slik så makkerens hånd ut:

 

Syd

K kn 10 9

D 8 7 5

8 2

E K 6

Åpneren hadde 13 HP, men da 11 av de var i feil farger i forhold til hva nord ønsket var det en latterlig storeslem som dog kunne vært nedlegg med bare 4HP hos syd - hjerter Ess..

Her i denne meldesituasjonen er det vanskelig å se at 5NT som "Pick-A-Slam" kan ha noen verdi. N/S har allerede funnet hjertertilpasningen, og det er massevis av melderom hvis man ønsker å undersøke mer. Men alt melderommet er ikke til hjelp med slike ekstremkort som nord hadde her. Ved hjelp av gammeldagse "Store Frie" går det bra i dette spillet. Et hopp til 5NT spør da etter trumfens kvalitet. Med hjerter som trumf er svarene:

6 kløver = ess eller konge i trumf

6 ruter = trumf dame

6 hjerter = ingen trumfhonnør

7 hjerter = to topphonnører (noen bruker, eller mer korrekt brukte 6NT for å vise to topphonnører)

Okey, denne lille historien var ikke ment helt alvorlig som noe seriøst med hensyn til systemutvikling, tiden går fremover og det samme gjør systemutviklingen i bridge. Men det er kanskje noe å tenke på at noe av det "gamle" ikke behøver å være helt utdatert, og kanskje heller ikke, om man har det på systemkortet, behøver å være på bekostning av nye, moderne metoder.

 

 

                 

 

 

 

 

 

 

 

 

Månedens klubbspiller i juni ble Tore!

I juni måned var det 34 forskjellige spillere som sanket poeng ved å komme topp tre i en eller flere lokale klubber. Ikke dårlig med tanke på at det er litt større konkurranse med deltakelse fra andre klubber nå som sommerbridgen er i gang. Best denne gangen var Tore med hele 12 poeng. Gratulerer! Nærmest fulgte Atle med 10 poeng og Tommy med 9 poeng. Poengene deles fortsatt ut etter beregningen 1. plass= 3 poeng, 2. plass=2 poeng og 3. plass=1 poeng. Og det er spillekveldene i Fredrikstad, Torsnes, Sarpsborg, Gressvik og Råde som teller. Trykk Les mer... for detaljert resultatliste.

Arendalsturneringen 2016

 resultater Arendalsturneringen se her

Sommerferie

Hei!

Igår møtte det kun 10stk på bridge, så da tar vi sommerferie!

Det blir ingen spilling 23/6 eller 30/6!

Oppstart blir 11/8-16 :) Håper mange finner veien til oss da :)

God sommer!

Elisabeth

Løsning: Gjenåpner du?


 

 

Tidligere i uka presenterte jeg to meldeprøver innen kategorien gjenåpninger. Nå er tida inne for å presentere løsningsforslagene.

Spill 1:

Tor Helness:
Her vil jeg ikke la motparten få kjøpe 3 ruter. Selv om jeg har bare 10 hp har jeg en spillesterk hånd med 4-6 i majorfargene. Jeg liker ikke å doble, rett og slett fordi jeg gjerne ville hatt flere motspillsstikk i tilfelle makker passer ned. Dersom innmelderen har kortfarge i hjerter kan det tenkes at jeg har bare et motspillsstikk i ruterkontrakt.
Jeg ville meldt 3 hjerter, som etter min mening bør vise en spillesterk hånd som er mer basert på fordeling enn honnørstyrke. Ved å melde 3 hjerter gir jeg avkall på sparfarga, men jeg tror det er sjelden at makker har spar etter denne sekvensen. Han ville strukket seg for å doble negativt dersom han hadde hatt spar.
Derfor mener jeg hjerter er den mest trolige trumffarga. Makker får også sjansen til å løfte med de rette kortene, for eksempel Kxx, Dx, xxx, Exxxx. Om han har noe særlig dårligere kort enn dette bør han si pass på 3 hjerter.
 

Erik Berg:
På begge spillene er det sånn at man fort dobler opp uten å tenke, men det er viktig å huske at man kan være skikkelig på bærtur hvis makker ikke sier pass. 

 

Det er kommet fram noen flere synspunkter i kommentarfeltet i presentasjonen av oppgavene, deriblant fra Leif-Erik Stabell, coach for Norges dame- og veteranlag.

Spill 1 så slik ut, og meldingene gikk på følgende måte ved bordet til Peter Marstrander og Rune B. Anderssen:

 

Både i åpen klasse og i dameklassen fikk Norge melde uforstyrret på dette spillet. Henholdsvis Berg – Simonsen og Fuglestad – Harding meldte helt identisk fram til sluttkontrakten 3 grand.
Interessant å merke seg at det kun var veteranene som fikk melding i mot. Det heter seg at juniorene ofte graver dypt i meldeboksen, men de eldste er tydeligvis ikke redde for å ta i de heller.
Som vi ser er det ikke mer enn 6 stikk i ruter øst-vest, mens det går greit å vinne utgang i både hjerter og grand nord-syd. Dermed var det riktig å være med over 3 ruter. Men er det nord eller syd som bør ta ansvar? Vi lar det henge litt i lufta og kommer tilbake til det mot slutten av innlegget.
 

Spill 2:

Tor Helness:
Dette var vanskelig. Et problem ved å doble opp er at makker kan komme til å strekke seg til utgang i håp om singelton ruter hos meg, for eksempel om han har 8-9 hp og en 5-korts major. Med min flate hånd har jeg ikke nevneverdig tro på at det står utgang.
Det står mellom dobling og pass. Hadde det vært parturnering ville jeg dobla opp, men når vi nå spiller lag heller jeg mot pass. Det handler rett og slett om hva jeg tror vi kjemper om. Jeg tror sjansen for utgang vår vei er relativt liten. Om makker sitter bak med masse ruter er det riktig å doble opp, men om han har en svak balansert hånd er det ikke nødvendigvis så mange stikk vår vei. Om vi da blir doblet kan dette bli stygt.
Jeg lever godt med å ta udoblede beter dersom det kun står delkontrakt vår vei.
En gyllen regel i posisjoner som dette er at åpneren holder åpent med singel eller dobbel i åpningsfarga over innmeldinger på 1- og 2-trinnet. På høyere trinn enn dette synes jeg det blir for strengt at åpningshånda må holde åpent. Konsekvensen av dette blir at svarhånda i en del tilfeller må ta ansvar og melde 3 NT i stedet for å passe i håp om dobling fra makker.
 
Boye Brogeland: (sier noe om generelle prinsipper)
På 1- og 2-trinnet kan man nesten alltid forvente at makker dobler opp. I alle fall hvis man ikke blir presset til å melde ny farge på 3-trinnet.
Etter innhopp på 3-trinnet bør svarhånda melde 3 NT dersom det virker som et logisk alternativ i stedet for å gjøre seg avhengig av at makker dobler opp på alle mulige hender.

 

Spill 2 så slik ut, og meldingene gikk på følgende måte ved bordet til Peter Marstrander og Rune B. Anderssen:

Igjen ser vi en aggressiv sperr fra veteranklassen, men det var jo riktignok i gunstig sone hvor risikoen for å bli tatt er mindre enn ellers.
I dameklassen spilte Fuglestad – Harding hjem 4 spar etter at førstnevnte oppvurderte nords hånd til en 15-17 grand. Deretter var veien kort til majorutgangen via en overføringssekvens.

I åpen klasse fikk Lindqvist – Brogeland straffet motparten etter følgende meldingsforløp:

Som vi ser valgte altså Brogeland å passe ut makkers dobling selv om dette er de billigste soneforholdene for motparten å gå beit i. I disse soneforholdene velger man ofte å spille egen utgang framfor å straffedoble motparten, rett og slett fordi det skal være minst fire beit for at motspill skal være mer lønnsomt enn å spille kontrakten selv. Nå skal det sies at det fra Boyes synspunkt slettes ikke er sikkert at det står utgang, i og med at han ikke har mer enn 9 hp og makkeren ikke nødvendigvis trenger å ha tilleggsstyrke for oppdoblinga.
Jeg kan tenke meg at Boye så for seg at han hadde fire stikk på egen hånd. Makkeren som har åpnet og doblet opp kan også forventes å ha en del motspillsstikk. Merk også at Boye har kun to kløver, noe som er en fordel med tanke på potensialet for motspillsstikk i makkers åpningsfarge.
I en eventuell sparkontrakt kan Boye regne omtrent syv tapere på sin hånd. Makker Espen skal altså dekke opp for minst fire av disse for at det skal stå utgang i spar. Om Espen dekker opp for såpass mange av Boyes tapere vil han sannsynligvis ha en del motspillsstikk i en ruterkontrakt også.
Jeg regner med at 3 spar er alternativet til å passe ut makkers dobling.  Ved å satse på å spille kontrakt egen vei legger man alle eggene i en kurv. Om makker passer 3 spar er den beste scoren vi kan håpe på et sted mellom 140 og 200. Om makker høyner risikerer vi å gå beit, og scoren går til motparten.
Dermed kan man ved å passe ta det såkalt «sikre». På en god dag kan det være både to og tre beit, og kanskje til og med fire dersom makker er riktig sterk. Man risikerer å tape noen IMP dersom motstanderne melder og vinner utgang ved det andre bordet. Men hver gang det ikke står utgang kan man notere vinstspill dersom det for eksempel er 300 eller 500 i beit.
Tilbake til utgangspunktet, nemlig veteranenes kamp. Rune B. Anderssen valgte altså å passe ut 3 ruter. Det endte med tre beit slik at han og makker Peter Marstrander kunne notere 150 inn.
På det andre bordet hadde den norske spilleren i øst gått inn med 2 ruter over 1 kløver. Deretter hadde to passer fulgt før nord doblet opp. Syd valgte i likhet med Brogeland å passe ned. Da røyken hadde lagt hadde Norge gått hele fire beit for 800 ut. Dermed tapte Norge spillet med 12 IMP.
Det var litt skuffelse i den norske leiren over at Norge ble tatt på 2-trinnet, mens de ikke klarte å doble sine motstandere ett trinn høyere. Men det kan altså tyde på at det i visse tilfeller er lettere å ta motparten på et lavere trinn, selv om det kan høres paradoksalt ut. I det aktuelle spillet vil de fleste være med på at det er kurant å doble opp 2 ruter, men har vi mage til å gjenåpne på 3-trinnet med relativt balansert hånd og minimum styrke? Jeg antar at det slettes ikke er sikkert.

Jeg vil forsøke meg med en liten oppsummering, delvis basert på mine egne meninger og delvis på ekspertuttalelsene.

Prinsipper:

1. Åpneren dobler alltid opp på 1- og 2-trinnet med 0-2 kort i innmeldingsfarga, selv med minimum styrke.

2. På 3-trinnet kan man doble opp selv med minimumstyrke dersom man har singelton i motpartens farge. Med dobbelton, og dermed balansert hånd, bør man ha noe tillegg for å doble opp.

3. Oppdobling på 3-trinnet bør ha ca. 2,5 motspillsstikk eller mer for at man skal slippe å ha vondt i magen dersom det går pass rundt.

4. Det finnes flere måter å gjenåpne på. Om man melder i stedet for å doble tyder det på en spillesterk hånd basert på fordeling. Hånda har gjerne minimum styrke (opp til ca. 15 hp), men likevel potensial for mange stikk egen vei.

5. Svarhånda må huske ikke å melde utgang for enhver pris etter en slik sekvens. Det er en grunn til at makker meldte i stedet for å doble opp!

6. Disse prinsippene innebærer at det ikke er obligatorisk å holde åpent. Dermed må svarhånda i noen tilfeller «ta ansvar» i stedet for å gamble på at åpningshånda skal doble opp. 

Sommerferie

Hei!

Igår møtte kun 10stk til bridge :( Så da tar vi sommerferie!

Det blir ingen spilling 23/6 eller 30/6!

Oppstart blir 11/8-16 håper mange stille da :)

God sommer!

Elisabeth

Minneord om Kjell Transeth

Torsdag den 30 juni om kvelden fikk vi den  veldig triste beskjed om at Kjell Transeth var gått bort samme ettermiddag.

Kjell har vært medlem og ivrig spiller Ræligen bridgeklubb i den siste tiårsperioden. Kjell spilte med forskjellige makkere i klubben men de fleste årene og  med de best oppnådde resultatene var det vel med  makkerskapet med Inger Lise .

.Kjell har slitt med kreftsykdommen i en lang periode - de siste ni år -  men var til tross for det en ukuelig opptimist og hadde en ukuelig pågangsvilje til å delta i aktiviteter som han trivdes med. Ved siden av bridge var det golf som var hans store hobby - ja golf var vel størst for han. Fra pålitelige kilder har vi fått opplyst at han var en meget god golfspiller . Til trosss for sine sykdomsproblemer- som besto av mange nedturer men også en del oppturer - deltok han til nesten det siste i golfturneringer i nærområdet og også i Sverige ved siden av at han spilte bridge en par tre kvelder i uka. Ved siden av av å spille i Ræligen bridgeklubb  var han også aktiv spiller i BK Norrøna i de siste tre fire årene og var i en periode også innom som spiller i Nittedal bridgeklubb.

Kjell var en trivelig og svært omgjengelig person . Han vil bli sterkt savnet i bridgemiljøet i Rælingen bridgeklubb og på Romerike forøvrig samt i vår tivelige kaffegjeng på Strømmen storsenter.

De siste ca to måneder forverret sykdommen seg dramatisk og vi i nærmiljøet rundt han skjønte nok at dette bare kunne gå en vei. Rælingen bridgeklubb takker for tiden som medlem og spiller i klubben og for et svært godt kameratskap.

Vi lyser fred over Kjells minne.