World Bridge Federation tok en litt overraskende avgjørelse etter det uheldige som skjedde i VM for par i Wroclaw. Feilscoringer som ikke ble rettet opp i tide førte som mange vet til at feil vinnere ble utropt både i Åpen klasse og Dameklassen. Det har vært mye ståhei omkring saken i sosiale media, og de færreste trodde noe kunne gjøres for å rette opp den triste feilen da tidfristen for korreksjon var forlengst gått ut da feilen ble oppdaget. Rett skal være rett mente mange, mens noen sier regler er regler, man må sette et sluttstrek et sted. Men WBF har altså bestemt seg for å la de fire parene som var involvert få dele førsteplassen både i Åpen klasse og Dameklassen. Dermed er årets parvinnere i Åpen klasse Sabine Auken-Roy Welland (Tyskland) og Michael Cornell-Ashley Bach (New Zealand). I dameklassen er de offisielle vinnerne Levi-Asulin (Israel) og Pilipov-Sver (Kroatia).

Les den offiselle kunngjøringen fra WBF her: 

http://bridgewinners.com/article/view/wbf-declares-co-champions-in-open-and-womens-pairs/

Kiwiene Michael Cornell og Ashley Bach fikk sine gullmedaljer en ukes tid etter parmesterskapet i World Games.

Nils Arne Eggen har ofte sagt at ingenting blir så fort historie som en fotballkamp. Det samme kan sies om bridge. Det som skjedde i en bridgeturnering blir av de fleste glemt ganske fort. Men dramatikken rundt avslutningen i parmesterskapet i Wroclaw vil garantert bli husket lenge, og den saken stjal de fleste overskriftene etter mesterskapet.

Som mange antagelig har fått med seg var det en feilscoring som frarøvet Bach-Cornell (New Zealand) gullmedaljene i parturneringen, og Auken-Welland som var involvert i feilscoringen ble feilaktig tildelt førsteplassen. Hva det endelige blir ut av dette skal være usagt. Vi får avvente hva WBF kommer med.

Sosiale media eksploderte umiddelbart etter et innlegg på Bridgewinners om denne feilscoringen. Nitti prosent av det som blir sagt der i slike saker burde kanskje vært usagt, men det er klart at sympatien hos det store flertallet er hos det New Zealandske paret. Forslagene er mange. 1. Auken-Welland gir gullmeldajene til Bach-Cornell. 2. WBF gjør om resultatet (lite sannsynlig) så riktig vinner blir å finne øverst på listen i historiebøkene, selv om de ble frarøvet å høre sin nasjonalsang under premieutdelingen. 3. Det blir tildelt et ekstra sett gullmedaljer så de to parene begge får gull, tross alt har Auken-Welland sått øverst på pallen under den offisielle premieutdelingen. Og det er andre mer eller mindre velfunderte forslag.

Det man må spørre seg er hvordan slikt kunne skje i vår teknologiske tidsalder. Jeg var i går kveld i kontakt med sjefen for regnskapet, og han var veldig frustrert. Han var blitt bombardert med kritiske, personlige meldinger i tillegg til alt som har stått på sosiale medier, spesielt Bridgewinners.

Ifølge regnskapssjefen var det noen svært uheldige omstendigheter som førte til at denne skandalen kunne skje. Normalt ville en slik åpenbar feilscoring blitt oppdaget med det samme. Det er helt sikkert flere sider av saken enn det alle forståsegpåerne på BW sier, men det er vanskelig å stå på utsiden og ikke være kritisk. Slikt skal ikke kunne skje!  

New Zealands lag gjorde en flott innsats i lagmesterskapet, men både det og de norske damenes glimrende innsats kom dessverre litt i skyggen av skandalen i etterkant av parmesterskapet. Men både i Norge og New Zealand vil nok de oppløftende resultatene bli husket. Vi er i hvert fall stolte, og det bør selvsagt også de norske damene være.

Jeg har blitt spurt om hva jeg er mest fornøyd med av det som skjedde under mesterskapet i Wroclaw. Vanskelig å si, men at vi klarte å spille godt utover i kamper hvor vi hadde startet svakt mot sterk motstand er kanskje det jeg er mest stolt over. Vi la stålegg, alle seks på laget gjorde det. For mange tilskuere kan det virke som uforståelige stålegg. Den eneste forklaringen på det er at å spille kamper på dette nivået skjer under et helt annet press enn for eksempel i lokale, nasjonale turneringer. Vi som er middels+ spillere i et VM legger egg, men det gjør sannelig også de store kanonene. Det virker kanskje rart for tilskuere på BBO, de ser at tabber bli gjort som de mener de aldri ville gjort selv. Forklaringen er at presset man spiller under er stort, det er ikke fred å få. Man sitter på nåler hele tiden, og da må det glippe innimellom for noen og enhver. Dog er det vel klart at vi gjorde mange flere gode ting enn de klare tabbene.

Det var mange fine enkeltspill (og noen fæle) som kunne vært fortalt. Selv er jeg fornøyd med et spill som på papiret er helt dagligdags, og hvor resultatet ikke var utslagsgivende til slutt. Men ved bordet var det usigelig spennende, og jeg mener vi ga en av verdens beste spillere en veldig ekkel prøve. Spillet er fra vår kamp mot Nederland i kvalifiseringen.

Hele salen var i 3 grand som Ø/V, og alle vant den. Altså et spill som fort går i glemmeboken. Jeg satt nord med en anemisk fillehaug, men likevel fikk makker Ware og jeg tre ganger verdensmester, nederlandske Bauke Muller nesten på kroken.

Ware (syd) spilte ut hjerter 6. Spillefører vant med damen på hånden og valgte en litt spesiell fortsettelse, liten hjerter mot knekten. Den fikk han for, og ruter 10 fikk så seile til kongen. Ware tok to hjerterstikk og jeg kastet en ruter, spillefører en kløver. Som du ser er kontrakten helt nedlegg siden sparen sitter så snilt. Han kan vinne resten, ti stikk. Både Ware og jeg så det. Men vi var ganske så på alerten i denne kampen, og ville ikke gi opp spillet helt uten kamp. Sitsen måtte forfalskes om vi skulle kunne ha noen sjanse.

Michael spilte etter de to hjerterstikkene kløver dame. Muller lasjerte den, vårt fjerde stikk. Lasjeringen var selvsagt for eventuelt å få opp en skvisposisjon. Det holdt på å bli hans bane. Michael fortsatte med kløver knekt. Fra spilleførers synspunkt kunne godt jeg ha kløver konge og etter hvert bli skviset, men fortsatt er en enkel sparfinessee den opplagte varianten. Vi måtte "tegne" litt mer.

Muller vant med kløver ess andre gang og tok ruterstikkene. På den første fulgte jeg, og på den tredje ruteren la jeg kløver 10 fra 10-6 for å late som om jeg hadde igjen K-10. Så kom den siste ruteren, og nå måtte jo jeg (hvis det var slik at jeg hadde kløver konge) kaste en spar, kanskje fra damen tredje opprinnelig? De to sitsene Muller måtte velge mellom var med fem kort igjen:

(Slik det faktisk satt)

Eller:

(Vår forfalskning)

Da jeg på de to ruterstikkene kastet kløver 10 og en liten spar spilte Bauke spar konge, og jeg fulgte med tieren fra 10-6. Jeg satt igjen med spar 6 og kløver 7, men det kunne jo godt være jeg satt igjen med spar dame og kløver konge? Han visste jeg hadde en spar og en kløver igjen i trekortsposisjonen. Nå spilte han spar mot bordet og måtte velge: ta sparfinessen og se at det ble to bet hvis alternativ 2, vårt falske bilde på sitsen var den riktige. I så fall får jeg resten, for singel spar dame og kløver konge), eller satse på at jeg var skviset og toppe ut spar dame.

Bauke Muller er kjent som en av de seineste spillerne i verdenstoppen. I denne kampen hadde han imidlertid spilt ganske hurtig (til han å være), men nå gikk han i en en enorm tenkeboks, trolig over ti minutter. Til slutt pustet han tungt og ristet på hodet før han forlangte spar knekt. Da den holdt tittet han bort på meg og sa: "Very nice try, you almost got me there" - et hyggelig kompliment.

Hvorfor Muller til slutt valgte riktig er nok fordi at om vårt falske bilde av sitsen er den riktige så har Ware gjort en kjempebommert etter at han vant for kløver dame. Muller vet fordelingen, og om kløveren og sparen sitter slik at skvisen var der ville syd hatt D-kn-x i kløver fra start. Etter å ha vunnet for damen bude han da opplagt ha fortatt med liten kløver, og i så fall kunne han holdt kløver knekt mot slutten og jeg konsentrert meg om sparfargen. Hvis jeg hadde hatt to små ruter fra start, og følgelig fem kløver, ville imidlertid vårt tegneprosjekt gjort at det ville blitt helt hipp som happ for spillefører om han skulle spilt på skvisen eller finessen. Så hvis Muller hadde oppdaget 3-3-2-5 fordeling fra start hos nord idet han tok ruterstikkene ville han kanskje fortsatt sittet og tenkt på hva han skulle gjøre...

, .  

.        

Etter min Europa-tur som ble avsluttet med fjorten dager i Polen (World Bridge Games) har det vært travelt. Tilbake i New Zealand var det å dra omtrent direkte til NZ Bridge Congress, en ukes festival av samme type som den norske bridgefestivalen. Der ble det suksess for mitt lag i NZ-Teams, og dermed min fjerde lagtittel i New Zealand på fem forsøk. De 108 lagene spilte først kvalifisering, så sluttspill for de seksten beste. På laget hadde jeg de nybakte verdensmestrene for par, Michael Cornell-Ashley Bach og min faste makker Michael Ware. Ware kunne imidlertid ikke delta de første dagene da han ikke hadde flere feriedager å bruke på bridge! Derfor spilte jeg med Cornells kone Vivien og Martin Reid i kvalifiseringen. Det er første gang jeg på et seksmannslag har vært nødt til å spille samtlge spill fra det første i kvalifiseringen til det siste i finalen den femte dagen. Slitsomt, men veldig morsomt når det ble seier.

Her er et morsomt spill fra kvalifiseringen:

Med den veldig sterke hånden hos vest og brukbare verdier hos øst var det for mange vanskelig å stoppe under slem. Lilleslem i spar eller grand er egentlig samme spillet, normalt avhengig av 3-2 sits i spar og vellykket kløverfinesse. Som du ser går kløverfinessen galt, og ved nesten alle bordene der det ble meldt slem gikk spilleførerne bet. Men der syd forsøkte å være aggressiv i tredje hånd utenfor sonen og åpnet med 3 ruter fikk vest den hjelpen han trengte. Ruter knekt kommer ut mot 6 spar (eller grand). Vest vinner og tar for E-K i spar. Om han nå spiller nok en spar er kløverfinessen eneste mulighet, og det blir bet. Men etter syds 3 ruteråpning bør det vel ikke være alt for vanskelig å se at nord kan strippes for frikort før han spilles inn i spar? Etter to store spar spilles fire runder hjerter. Siden nord viser seg å ha fire hjerter er sluttspillet nokså tegnet. Vest tar for den andre ruterhonnøren og stripper dermed nord helt for røde kort. Dette blir igjen:

Når først spilles en tredje runde spar. Nord vinner og må gi kløver rett opp i saksen - tolv stikk!   

Å skrive blogg for NBF og norsk bridge er en liten utfordring når man befinner seg i New Zealand som jeg gjør. Men i dagens verden, med så enkle muligheter for kommunikasjon via nettet, er det ikke for vanskelig å innhente informasjon om hva som skjer og har skjedd andre steder. Selv har jeg i de vel syv årene jeg har bodd her nede skrevet spalten i Adresseavisen, og den beholdt i denne perioden beholdt en stor nok "prosentvis lokal profil". Men det kan være fint med litt hjelp fra leserne.

Min oppfording til dere som leser bloggen her på NBF sine sider er at dere tipser.

Bloggen skal være variert. Den skal inneholde lokalt stoff fra forskjellige bridgemiljø i Norge, den skal også inneholde nasjonalt og internasjonal stoff. Og min plan er også å skrive endel generelt stoff, litt systemrelaterte ting, og/eller bare fine og interessante spill som ikke nødvendigvis har noen geografisk tilknytning. Til den lokale biten vil det være nyttig med tips.

De som arrangerer turnerninger i Norge oppfordres til å sende inn resultatlinker og gjerne også spill og informasjon/bilder fra arrangementet. Det gjelder også spillerne. Det er i de fleste tilfeller ikke så vanskelig for undertegnede å finne spillstensiler og sånn. Så hvis det finnes en resultatlink med spillestensiler (som det vanligvis gjør) er det bare å henvise til spillnummer og fortelle hva som skjedde. Gode historier og andre nyheter kan også være av interesse.

Jeg kan nås både på Facebook og BBO (nickname geot). Men enklest er det antageligvis å sende meg en mail. Bruk denne e-postadressen: bridgegeo@gmail.com.

På forhånd takk for hjelpen med å gjøre denne bloggen så variert og interessant som mulig!

"Ikke gi han lillefingeren, for da tar han hele hånda"

Dette gjelder i høyeste grad i bridge, og spesielt mot enkelte helt spesielle, farlige spillere. Peter Gill fra Australia er en sånn spiller. Gill har oppnådd fantastiske resultater, ganske ofte med middelmådige spillere, og i noen tilfeller med direkte svake makkere. Makkernes ofte ordinære nivå skyldes at han er profesjonell og svært ofte spiller med sponsorer med mye mere penger enn bridgekunnskaper. Gill har også mange ganger spilt på høyeste nivå for Australia, og gjort seg bra bemerket i de amerikanske mesterskapene de siste årene sammen med Sartaj Hans (også australer) som nå har blitt medarbeider i Bridge i Norge.

Peter Gill, en skikkelig luring ved bridgebordet

Her skal du se Gill i aksjon mot meg i en lagturnering i forrige uke hvor han spilte med sin mest brukte sponser, Martin Bloom. Det som skjedde var nettopp at jeg ga han lillefingeren, og da var han ikke nådig.

Bloom var kanskje litt for imponert over trumfstøtten sin da han meldte 4 spar, men han vet jo også at om det er den minste flik av sjanse for ti stikk så vil Gill helt sikkert være på hugget etter den.

Vest spilte ut kløver dame stukket med esset og syd fulgte med treeren. En ruter ble spilt fra bordet og jeg stakk opp og innkasserte for kløver konge (syd fulgte med fireren og vest femmeren). Hva ville du gjort nå? Jeg fant ut at syd trolig har hjerter ess. Hvis makker har det kortet går kontrakten bet av seg selv. Det ser ut som om at om syd har det hjerteresset så må vi ha ett stikk i den fargen uansett for å få tak i beten. Så makker må ha minst tieren tredje. Jeg tok for ruter ess, og syd fulgte med liten, makker viste likt antall ruter (to eller fire). Nå kan jeg fortsette med kløver hvis syd har tre, men har han bare to blir det til dobbeltrenons som kan være helt fatalt. Har makker damen dobbel i kløver? Hvem har kløver 2?

Hvem som har det kortet (kløver 2) skulle vise seg å være helt avgjørende. Normalt viser damen i utspill dobbelton når utspiller ikke har knekten. Men i dette tilfellet kan godt makker ha damen tredje fra start og spilt den ut, fordi han støttet til 3 kløver, og fordi å spille ut honnør fra honnør tredje i en slik situasjon ikke er uvanlig (nord har alle storkortene) for å gjøre det enkelt for makker (hvis nord for eksempel har kongen tredje og øst A-J sjette, og syd kan ha singel dame eller singel liten). Så at vest opprinnelig hadde tre kløver er langt i fra umulig. Jeg valgte å ta for den andre ruterhonnøren og fri meg i ruter for så å vente på vårt eventuelle hjerterstikk. Slik så hele spillet ut:

Makker hadde den nødvendige tieren i hjerter, så vi har i teorien ett stikk i fargen om ikke vi bommer på det motspillstekniske. Hvis du ser på hjerterfargen isolert sett er det slik at om damen spilles fra nord må ikke øst dekke. Gjør han det vinner esset over kongen, og vests tier blir fisket opp, Øst skal legge liten hjerter på damen, men så dekke knekten i fargens andre runde, og da får Ø/V ett hjerterstikk. Men slik det var her hadde jeg gitt Gill en liten lillefinger, og det var at jeg lot han beholde kløver 2! Da Gill stjal i tredje ruterrunde hadde han ni stikk med to i hjerter. Han fortsatte med alle trumfene. Før den siste så det slik ut:

Merk den gyldne kløver 2 som syd fortsatt hadde i behold. (Det andre svært viktige kortet han har er hjerter 8!)

Idet spar 5 ble spilt var jeg ferdig mann. Hvis jeg kaster kløver knekt forsvinner en hjerter fra syd, og han tar to hjerterstikk via finessen og det det tiende stikket for kløver 2. Så jeg måtte kaste en hjerter og da forsvant kløver 2 fra syd, den hadde gjort sin nytte. Men nå hadde muligheten for det nevnte motspillstekniske med denne hjerterfargen forsvunnet for oss. Med kun kongen dobbel igjen måtte jeg dekke hjerter dame (hvis ikke står damen, og kongen kommer da på idet nord spiller den lille hjerteren i neste stikk). Så jeg dekket hjerter dame, men da vant syd med esset og avsluttet med en ubesværet hjerterfinesse over vests tier - ti stikk!