"I thought it was Christmas"

Det var New Zealanderen Mike Cornells eksakte ord da han fortalte et spill fra den dramatiske avslutningen av VM for par i Wroclaw tidligere i år.

For oss bridgespillere her i New Zealand var det som skjedde under World Games i Wroclaw det største ikke bare i 2016, men noensinne i bridgesammenheng. Ikke nok med at laget vårt hang med helt til kvartfinalen i lagturneringen (den beste prestasjonen den lille bridgenasjonen New Zealand noensinne har fått til), men det resultatet ble knust noen dager etter i parturneringen da en sensasjonell gullmedalje ble vunnet av Bach-Cornell. Seieren kom dog ikke uten et voldsomt drama både ved bridgebordet og etterpå. For først ble det 2.plass, Auken-Welland utnevnt til gullvinnere  Så ble resultatet omgjort til delt gull flere dager etter pga. av en feilscoring som ikke ble oppdaget under spillingen. Hadde spillet blir korrekt scoret ville Bach-Cornell vunnet med liten margin, dog fire ganger større enn den minimale marginen Auken-Welland først ble utropt som vinnere med.  

Det spiller ingen rolle, resultatet og delt gull er nå offisielt. Før spillestart i den kommende nyttårscupen her i Auckland vil Ashley Bach og Mike Cornell få utdelt sine gullmedaljer. I den etterfølgende turneringen er det ikke bare undertegnede som klør etter å sette dem på plass for å fortelle at det er greit å være verdensmestre, men på hjemmbane må det også tas stikk for å vinne!

Gjennom å ha jobbet med spillene fra VM-par for å skrive en artikkel til VM-boka har jeg sett hvor ekstremt jevn og spennende avslutningen av VM-turneringen var. Begge parene spilte glimrende, men de hadde også en god del flaks mot slutten. De to parene som kunne vinne mot slutten vekslet om å lede. Hvis en ser bort fra feilscoringen så var det kun noen få poeng som skilte hele tiden, ofte mindre enn 10 poeng, og med 50 poeng for en topp så var selvagt utfallet helt uvisst til siste kort var spilt.

Dette spillet kom da det var kun fire spill igjen. Kiwiene var da 11,22 poeng foran.

Det normale var delkontrakt i hjerter eller spar av Ø/V, og flere steder endte det med +110. Slik gikk meldingene ved Bach-Cornell sitt bord, med mine helter som Ø/V (syd giver, alle i sonen):

Starten ser tilforlatelig ut, bortsett fra nords 1 grandmelding uten sparstopper, kanskje? Forklaringen er at over kunstig 1 kløver (dette var polsk 1 kløver) viser Bachs (vest) 1 spar enten ruterfarge, eller begge major (såkalt Suction). Da han i neste runde kom tilbake med 2 hjerter hadde han fortalt om begge major. Og der skulle nok meldingene dødd ut, en sunn kontrakt. Mange lar seg tydeligvis provosere av denne konvensjonen, og de vil liksom ikke la seg bli utmeldt. Syds dobling er i beste fall en gambling. Da nord foreslo 3 ruter var katastrofen etablert for N/S, og Cornell ga det som normalt er nådestøtet i sånne spill med sin dobling.

                                              
Santa Claus: "Have you been a good boy this year, Mr. Cornell?

Ja, dette var vel julekvelden allerede i september?

Etter å ha tatt to hjerterstikk og registrert at vest like etterpå fikk to sparstikk trodde nesten ikke Cornell sine egne øyne. De hadde allerede fire stikk mot 3 ruter doblet i sonen, og han satt med K-10 sjette i trumf som ikke var spilt ennå! Det var egentlig minst 1100 rett ned. Spillet var det siste i den runden, og de var i tidsnød. Cornell fikk litt panikk da han var redd spillet hvor de tilsynelatende hadde en ren topp skulle bli dratt inn. Derfor mistet han helt konsentrasjonen og surret fælt, undertrumfet en gang og ble etter hvert innspilt for å måtte gi enda ett unødvendig stikk til spillefører. Det ble likevel +800 til Ø/V. "Never mind", tenkte nok Cornell. Men det skulle vise seg at det kostet. Ett par hadde +870 som Ø/V, og tre andre hadde notert +800. Så i stedet for de "sikre" 50 poengene for en topp ble det 45 poeng, 5 bortkastede poeng helt unødvendig. Tre spill senere var det over, og da hadde paret 3,78 poeng for lite til å kunne feire gull på det tidspunktet. Julenissen hadde vært på plass, men Cornell tok ikke imot hele julepresangen! Gullfeiringen ble det derfor ikke før noen dager senere, etter et komitemøte i World Bridge Federation. Julenissen i år var vel egentlig WBF!

Med denne lille "julekveldhistorien" ønskes alle GOD JUL her fra sommerlige Auckland!     

Dagens spill er hentet fra en 45 år gammel avisartikkel. Den ble hentet frem online forleden (bridgesiden CSBnew), men sto første gang på trykk i avisen Sydney Herald i 1971! Det var Australias største spiller gjennom tidene, Tim Seres som publiserte den.

Et tips før du leser videre: det er ikke alltid slik som det ser ut! Noen av de aller beste er dyktige i å tegne et bilde av situasjonen som ikke stemmer med virkeligheten.

Du kjenner nok igjen denne kombinasjonen:

5 3 2 (blindemann)

A J 6 (spillefører)    

Motstanderen til venstre spiller ut kongen i denne fargen. Dette er det såkalte Bath Coup. Det er slik at du kan (og som oftest bør) lasjere med esset. Nå kan ikke utspilleren fortsette fargen uten å gi deg både for knekten og esset. Hvis du vinner første stikk med esset og motstanderen til høyre kommer inn får forsvaret to stikk fordi knekten blir satt på mellomhånd (og de får kanskje en haug med stikk hvis det dreier seg om grandkontrakt. Å lasjere forhindrer dette.

En slik manøver er rutine for de fleste turneringspillere på et visst nivå, men det er ikke sikkert du alltid skal benytte deg av denne varianten!

Syd åpner med 1 grand (15-17, kanskje 14 gode), og nord løfter til 3 grand. Vest spiller ut kløver konge. Øst legger nieren (svakhet), og syd følger med knekten. Svaret på det første spørsmålet i denne oppgaven ser tilsynelatende enkelt ut.

Hva gjør du nå?

Det er klart at du fortsetter med kløver. Det ser ut som om syd har A-J dobbel, og at makker har lagt svakhet med nieren fra tre små. Så du kan nå presse ut esset og bete kontrakten om makker har et inntak siden han har en kløver til. Dette ser bra ut, men like etterpå innser du at du har blitt grundig ført bak lyset.

Det er ikke alltid kartet stemmer med terrenget, spesielt hvis du spiller mot en luring. 

Etter å ha lagt kløver knekt (!) i første stikk vant syd med kløver ess i andre stikk og tok ruterfinessen. Da den røk ble det ni stikk. Dette var en uvanlig start på spillet! Hvordan kunne syd finne på å gjøre det?

Tim Seres var en av verdens beste spillere på sin tid, og hans spesialtet var «deceptive play», altså forfalskninger av hvordan det egentlig sitter. Syds spesielle manøver er faktisk helt logisk. Her er forklaringen:

Spillet er fra lagkamp, så først og fremst handler det om å vinne kontrakten.

Umiddelbart ser det for syd ut som om at her er det såkalte Bath-Coup på gang. For hvis han vinner første stikk med kløver ess og øst kommer inn på ruter konge spiller han kløver gjennom, og Ø/V får fire stikk i den fargen - en bet. Og lasjerer syd i første stikk (Bath Coup) kan riktignok ikke vest fortsette i kløver, men slik N/S sine kort er sparskift en trussel for spillefører. Hvis vest får for kløver konge (liten fra syd) må han skifte til noe! Finner han sparskiftet blir det bet. Så Bath-Coup funker ikke her. Men å vinne med kløver ess funker altså heller ikke. Hadde ruter konge vært i saks ville det vært enkelt, men spillefører bør planlegge ut fra at ruterfinessen ryker. Da må han forsikre seg om at Ø/V ikke får fire kløverstikk, men han må også forsøke å unngå sparskift. Syd må gjøre det "trygt" for vest å fortsette i kløver! Derfor denne «forfalskningen» av sitsen får å få ny kløver i andre stikk, noe som etter det som skjer i første stikk ser så riktig ut fra vest sin synsvinkel ("ingen legger vel knekten under kongen med A-J-2?"). Hvis kløver hadde vært fordelt 4-3 hos motparten ville øst hatt en kløver til, men forsvaret ville da fått kun ett stikk i ruter og tre i kløver.