Aggressive meldinger er populære i moderne bridge. Det nytter ikke å sitte med lua i hånda! Å forsøke å forstyrre for motpartens meldinger kan være effektivt.

Men hvor aggressiv bør man være?

Det må være en balanse i det hele. Hvis stilen er fullstendig crazy blir det umulig for makker å vite hva han skal gjøre. For innmeldinger, sperremeldinger idet motparten har åpnet og sperreåpninger må det være en ikke alt for stor «range» fra de beste kortene man kan ha for meldingen til de verste. Jeg tror ikke det er vinnende i lengden og ha en alt for "løs" stil. Samtidig som det må være noe fornuft i hva man driver med når det gjelder å være aktiv i meldingene så må man også passe seg for ikke å bli for passiv! Ingenting er lettere enn å spille mot par som passer hele tiden. 

Her skal du få et spill fra en treningslagkamp forleden hvor det er et slikt poeng i meldingene, men også en spilleprøve.

Hvor høyt ville du tråkket til med disse kortene?

De som har en veldig aggressiv stil kvir seg for å åpne med 3 hjerter for de er vant til at makkeren passer fordi 3 åpningen er så ofte avgitt med dårligere kort. Derfor åpner de gjerne med 4 hjerter med slikt, men da kan problemet blir at makkeren tror åpneren har noe mer.

Disse kortene er vel omtrent som tatt fra læreboka når det gjelder åpning på tre-trinnet, og om syd hadde hatt en hjerter til ville det vært en klassisk 4 hjerteråpning. Da spillet forekom i den nevnte kampen ble det åpnet med 3 hjerter ved det ene bordet, 4 hjerter ved det andre. Han som åpnet med 3 hjerter hørte makkeren løfte til 4 hjerter. Han som åpnet med 4 hjerter fikk kanskje som fortjent da makkeren gjorde et slemforsøk, og han endte i 5 hjerter.

Man kan hevde at nord vurderte dårlig som gikk på mot slem før han bremset i 5 hjerter. Om syd hadde hatt litt bedre kort, for eksempel en hjerter mer og en spar mindre, ville slem vært mulig (avhengig av ruter ess foran), men det kan neppe være noen god slem særlig ofte.

Selv om syd hadde så god trumf som det her var 5 hjerter i fare! Og med A-K i trumf kan ikke nord regne med noe stort kort (ess, konge) i tillegg, for da vil hånden være god nok til 1 hjerter.

Det er altså tilbake til det jeg nevnte i starten av denne artikkelen; det kan ikke være for stor forskjell på det beste og det dårligste man kan ha for slike meldinger.

Nå kan vi se på spilleprøven i 5 hjerter. Vest spiller ut kløver konge. Det er en spartaper som ikke kan forsvinne, og da ser det unektelig ut som om spillefører er avhengig av ruter ess sitter foran kongen for å kunne vinne 5 hjerter.

Ser du ekstrasjansen?

Det er et typisk eliminasjon og innspillmønster her, mange trumf på hver side og muligheter for å eliminere sidefarger før et eventuelt innspill som kan gi favør. I spill med så mye trumf på begge sider og singelton mot esset i den utspilte fargen bør det være rutine å trumfe et kort i den fargen med det samme, selv om du kanskje ikke på det tidspunktet ser hvorfor. Så du vinner med kløver ess, trumfer en kløver og spiller trumf over til nords hånd før nok en kløver trumfes. Deretter spilles bordet inn på trumf igjen før den siste kløveren blir trumfet. Nå er det du må forsøke å spille dem inn, og du ønsker at øst kommer inn. Du må spille spar ess og mer spar. Hvis de har hver sin sparhonnør og ruter ess sitter bak bør de selvsagt klare å få vest til å vinne sparstikket for å spille ruter gjennom. De ser jo også dette eliminasjonsmønsteret og innspillet hvor øst sett fra forsvarets synspunkt ikke bør være inne da han må spille ruter, eller sort farge til dobbeltrenons som trumfes hos syd med ruteravkast fra nord. Men motspillere gjør feil av og til, så dette er gratis å prøve selv om det viser seg at de har hver sin sparhonnør. Og sitter ruter ess foran gjør det jo det senere også! Dessuten er det en genuin sjanse, øst kan ha K-Q i spar! Slik satt det fra start:

Og sluttposisjonen var etter den angitte spilleplanen:

Øst MÅ vinne sparstikket idet det spilles spar i diagramsituasjonen. Da gir ruter konge stikk selv om øst sitter bak med esset, eller om han ikke spiller ruter må han spille spar til dobbeltrenons som trumfes hos syd, ruteravkast fra nord. Fem trekk, og den farefulle kontrakten ble vunnet. Ikke nok med det, han som spilte 4 hjerter ved det andre bordet brukte ikke tid og krefter på det og spilte tidlig ruter til kongen og endte med kun ti stikk. Altså var det vinnende å være på femtrinnet da det satte press på spillefører, men det var vel litt en farlig lek det der, bare for å vinne 1 IMP...   

I det forrige innlegget her i bloggen (video) handlet det om motspill. Det er et omfattende tema, veldig mange forskjellige faktorer spiller inn. For å bli et makkerpar som spiller gode motspill må de to spillerne tenke noenlunde likt om forskjellige situasjoner, hvilke signaler som gjelder akkurat i den situasjonen osv.

Hva er de viktigste signalene? Fordeling, eller styrke/svakhet?

Det kan bli problemer om man forsøker å kombinere signalene for mye. Å definere situasjoner som styrke situasjon, eller fordeling er nødvendig slik jeg ser det.

Det er delte oppfatninger om hva som er viktigst. I Norge er de fleste toppspillere mer fokusert på styrke/svakhet enn fordeling. Andre steder prioriteres fordelingssignaler mer. Det kan argumenteres for begge deler. Både styrke/svakhet og fordeling, og for den sakens skyld Lavinthal (fargeskiftsignal) her nytteverdi. Personlig liker jeg å spille relativt enkelt og med styrke/svakhet som det viktigste signalet. Det er imidlertid klart at fordeling er nyttig også i en del situasjoner. Den klassiske er hvor man må vite hvor mange ganger det skal ligges unna med et ess for å hindre spillefører overgang til en lang farge. Om makker har to, eller tre kort i den fargen er avgjørende for å vite at det skal stikkes med esset på riktig tidspunkt så spillefører ikke få ett stikk for mye, men også blir frarøvet overgang i fargen.

Fordeling er også nyttig for å kunne telle opp spilleførers hånd. Det handler jo som nevnt i forrige innlegg om å danne seg et så godt bilde som mulig av de skjule hendene.  Det er dog klart at om man konsekvent legger ritkig fordeling så kan spillefører dra nytte av det.

Min erfaring tilsier at fordeling er veldig nyttig i en spesiell situasjon. Det er når vi spiller tilbake en farge makker allerede har spilt (eller vi saker et kort i den fargen vi allerede har startet å spille). Å spille/legge fordeling fra gjenværende i en sånn situasjon klargjør for makker hvor mange kort du har, og dermed hvor mange kort den andre skjule hånden (spillefører) har i den fargen.

For eksempel: Du har A72 i en farge som makker spiller ut. La oss si du velger å stikke med esset for å spille fargen tilbake. Da spilles syveren, fordeling fra gjenværende lengde (7-2). Om du har A732 vinnes med esset fulgt av toeren (tre gjenværende). Også om du har lagt i en honnør i fargen makker spilte, og spillefører stikker over kan du senere spille fordeling fra gjenværende hvis du spiller den fargen idet du kommer inn, eller du kan sake fordeling fra gjenværende da det også er et informativt avkast. Å fortelle hvordan den fargen sitter hjelper på for at makker skal kunne danne seg et godt bilde av sitsen, sammen med annen informasjon han har.

Vi avslutter denne motspills-artikkelen med en farge som skal løses. Problemet oppstod under en turnering i sommermesterskapet i Las Vegas i fjor.

Syd åpnet med 1 grand ble spillende der. Om det er en høyere i grandkontrakt spiller ingen rolle for poenget i dette problemet.

Spillefører fulgte altså på med hjerter 9 i første stikk og la på damen i andre stikk. Hvis du ser bare på hjerterne han la så ser det unektelig ut som om han har Q-J-9 tredje?

Da spillet forekom stakk vest med hjerter konge og fortsatte med hjerter 10, antagelig i håp om at makkeren hadde noe sånt som A-J femte, eller A87-femte, for å avblokkere slik at øst kunne få hjerterstikkene nå (A-J femte), eller senere (A-8-7 femte) med overgang til øst ved at vest kan spille den minste hjerteren i fargens fjerde runde.

Det er nok feil motspill hvis makkerparet har en god avtale med hensyn til det med fordeling fra gjenværende. For hvis du og makker er konsekvente med fordeling fra gjenværende har ikke øst fem kort i fargen - han spilte jo toeren! Noen ganger kan det hende han har bare A-2 dobbel, men ikke her. For hvis du antar at øst har A-2 dobbel, hva har syd da? Sekskort hjerter!

Så toeren må være fra tre gjenværende kort i fargen. Det gir fire hjerter hos syd.

Hvordan ser syds hjerter ut?

Fargelengden er altså klar, syd har fire hjerter. Den informasjonen må i dette tilfellet kombineres med å ta syds plass et øyeblikk, og se for seg hva han kan, eller vil gjøre i første stikk med forskjellige hjerterkombinasjoner. Han la altså nieren i stikk en. Ville han gjort det med Q-J-9-3 eller Q-J-9-6 som er to muligheter?

Nei!

Å legge nieren fra de kombinasjone kan jo være å kaste bort stikk, rett og slett. Tieren kan sitte i saksen (hos øst), og da har syd to hjerterstikk og kontroll på fargen om han følger med hjerter 3 eller hjerter 6 i første stikk og beholder Q-J-9.

Det er kun en mulig hjertersits her:

Syds nier i første stikk lurte vest til å tråkke feil, men det var fordi vest ikke tenkte seg om, eller ikke er vant med å bruke fordeling fra gjenværende. Vest burde lagt liten på hjerter dame og beholdt saksen K-10 til øst eventuelt senere kommer inn. Da får Ø/V tre hjerterstikk. Da vest bet på agnet og stakk for å spille mer hjerter fikk spillefører to stikk i fargen og forsvaret kun for esset og kongen.

Var hjerter 9 et lurt påkast av spillefører i første stikk?

Ja, hvis det er mot en motspiller som ikke tenker seg om. Alt for ofte ser en at motspillere ser blindt på de kortene som kommer på og ikke tenker gjennom hvordan det sitter hvis det spilte kortet fra spillefører er "ærlig", for eksempel her Q-J-9 tredje.

Men her er faktisk å følge på med hjerter 9 i første stikk en dårlig falsecarding, altså hvis Ø/V er gode spillere. For å tåkelegge og lure en god spiller på vests plass burde syd fulgt på med åtteren og så lagt i damen eller knekten i andre stikk. Da kan jo syd sett fra vests ståsted ha Q-J-8-6 i hjerter (syveren var hos blindemann så åtteren og sekseren er like store), og da har øst A-9 fjerde fra start. I så fall kan det være riktig av vest å stikke for å spille mer hjerter.