I DAGENS SPILL skal vi i dag ta for oss et motspill.

Spillet er hentet fra den nettopp avsluttede online-turneringen på BBO, Columbus Alt (se forrige artikkel her i bloggen) og det er sakset fra en av bulletinene.

I motspill er det ofte flere forskjellige veivalg som kan tas. Noen ganger er det mulig å vite med ganske stor sikkerhet hva som er riktig hvis motspilleren stiller seg de riktige spørsmålene og tar i bruk all tilgjengelig informasjon. Men det kan være ren gjetting av og til. Andre ganger handler det om å velge det som gir størst sjanse.

Her skal du få en motspills-prøve som franske Cedric Lorenzini (syd) fikk.

Nord spilte ut spar 5 mot vest sin 3 grand. Spillefører la liten fra bordet. Syd var «at the cross-roads” som det heter på dårlig norsk. Skulle han spille passivt imot ved å legge i spar 10, eller skulle han velge et mer aktivt motspill, ta stikkene med det samme som er riktig om det haster?

Hva ville du gjort i første stikk?

Blindemanns kort gjør det litt skummelt å spille passivt imot, hvis kløveren går kan spillefører godt ha ni enkle stikk om han får komme inn.

Hvis du stikker opp med spar ess, hva gjør du så?

Det er en mulighet å spille liten hjerter som er riktig om makker har knekten dobbel eller tredje i hjerter, eller spillefører har et valg med for eksempel J-9-x-x. Men gjør du det står du i fare for å gi spillefører ett eller flere doblede overstikk!

Lorenzini gikk opp med spar ess og spilte hjerter fra topp. På en heldig dag er det fem hjerterstikk å hente. Det motspillet er ikke unaturlig, men å vite hva som er riktig her er ikke lett. Ved å spille slik imot var han i alle fall sikret at det ikke ble doblet (doblede) overstikk, men slik hele spillet så ut fra start var det ikke mer å få for N/S etter de fire første stikkene.

Denne gangen ville et passivt motspill, dvs. legge spar 10 i første stikk vært tingen siden nord hadde kløverstopper. Da blir det umulig for spillefører å få ni stikk, for idet han setter opp kløverfargen har forsvaret ett i kløver og fem ialt med de fire stikkene i majorfargene. Idet syd tok sine fire stikk satte han opp ni stikk til spillefører, 3+2+3+2 = 9.

Ved det andre bordet gikk meldingene likt frem til syds siste melding, men der doblet han ikke 3 grand.

Nord spilte ut ruter. Syd la tieren, og spillefører vant med damen på hånden før han spilte tre runder kløver som godspilte fargen. Da var motspillet fremme ved det kritiske veivalget ved det bordet, nord måtte ikke finne på å spille nok en ruter!

Men nord fikk hjelp av makkeren, og skiftet til en spar (hjerter går like bra). I andre og tredje ruterrunde kastet nemlig syd begge sin gjenværende rutere, og nord visste da at å fortsette i den fargen var håpløst. Samme hvilken majorfarge nord spiller, tar syd fire stikk og beten. (Å kaste sine to ruter er bedre motspill av syd enn for eksempel å kaste styrke i hjerter, for da kan det hende syd kaster et motspillstikk)

I dag skal det handle om spilleføring. Det er et vell av forskjellige ting å tenke på når man spiller kontrakter. Noen ganger er det ganske rett frem. Andre ganger er det mer uoversiktlig og kan være mer komplisert. I noen spill må man ty til en teknisk spilleføring hvor det ikke bare handler om å godspille stikk, eller få trumfet noen tapere, gjerne på den korteste trumfhånden for å få ekstra stikk, eller ta en finesse eller to.

Vi skal se på et spill hvor god spilleteknikk må til for å vinne kontrakten.

Dette er en hardmeldt, men bra utgang med flere sjanser. Først litt planlegging.

Etter å ha tapt ett stikk i kløver og trumfet i andre kløverrunde ser du at det eneste som kan true kontrakten er at det tapes tre ruterstikk.

Hvilke sjanser har du?

Selvsagt kan ruter ess sitter foran kongen, da tapes kun maksimalt to stikk i den fargen. Sparfargen gir også muligheter. Hvis den sitter 3-3 gir syds fjerde spar avkast for en ruter, og i så fall handler det om overstikk som vil vinnes om ruter ess også sitter foran. Sitter det så gunstig er spillet enkelt for alle, også for de som ikke leter etter muligheter om det ikke sitter så fordelaktig. Du ønsker å være en av de spillerne som får med seg mer, og kanskje vinner kontrakten om kortgudene ikke har plassert kortene best mulig for deg.

Det er klart at du må prøve sparen før du forsøker ruter mot kongen. For sitter ruter ess hos øst går du direkte bet om det tidlig spilles ruter til kongen (taper tre ruterstikk) og esset sitter hos øst. Da vil det være fryktelig å oppdage etterpå at sparfargen faktisk satt 3-3 så du kunne kastet en ruter på den fjerde sparen.

I hvilken rekkefølgen sjansene bør forsøkes er ofte viktig, og her er det vel ganske opplagt/logisk å sjekke sparsitsen først. Men det er en annen mulighet hvis du kjenner igjen mønsteret. Det er mulighet for et innspill.

Etter å ha trumfet den andre kløveren spilles to runder trumf. Da får du en god nyhet, trumfen sitter 2-2. Det betyr at du beholder en trumf hos syd etter å ha tatt ut Ø/V sine trumf. Trumf på begge hender er en forutsetning for mange innspill i trumfkontrakter hvor den "ufarlige motstanderen" (her øst) settes inn og må gi favør. En av alternativene for "den ufarlige motstanderen" i slike situasjoner er å gi direkte favør, dvs. spille den fargen du ønsker spilt fra den siden (her ruter fra øst). Hvis ikke må han spille en farge til til dobbeltrenons som for spillefører gir stjeling på den ene siden og avkast av en taper i den kritiske fargen (ruter) fra den andre siden.

For at slike innspill skal lykkes må sidefargene være eliminert slik at motspilleren som kommer inn ikke har en farge å å spille seg fri med. Ø/V har her frikort i kløver hvis ikke du gjør noe med det. Etter to runder trumf, den andre vunnet hos syd stjeles derfor syds tredje kløver. Da er den fargen eliminert – ikke noe frikort i kløver for motspillerne. Så forsøkes sparen. Etter konge-dame i spar og spar til esset er det nesten kjedelig hvis fargen sitter 3-3, da kastes en ruter på spar før du sjekker om det er elleve stikk med ruter mot kongen.

Her sitter imidlertid sparfargen 4-2. Da er det fortsatt en fare for tre rutertapere. Det er imidlertid nok en god nyhet som kommer nå, for det er øst som hadde fire spar fra start.

Dette er igjen:

Hva vet du nå?

Og hva gjør du?

Jo, øst har igjen den siste, og største sparen, og da er det helt sikkert spill å spille bordets spar 4 som du kaster en ruter på. Øst vinner det stikket, og om vest faktisk har ruter ess har du ikke tapt noe på å gi bort det sparstikket, det er bare et bytte mot den andre rutertaperen. Det er imidlertid et fint spill du har fått til nå om det satt slik fra start:

Hvis det spilles ruter mot kongen blir det tre rutertapere og en bet i kontrakten. I stedet har du oppdaget muligheten for innspill og lagt til rette for det. Øst får altså for den fjerde sparen sin i situasjonen i det forrige diagrammet (fem kort igjen) idet ruter kastes fra nord. N/S har igjen bare trumf og ruter på begge sider. Øst må spille ruter, og kongen gir stikk – utgang til notering. Østs alternativ hvis han ikke vil gi deg for ruter konge er å spille kløver som er til dobbeltrenons. Da trumfes hos syd mens en ruter forsvinner fra nord. Med en taper i ruter, en i kløver og en i spar (!) blir det ti stikk.

Skvis og innspill kan virke vanskelig, spesielt for spillere som er uerfarne. Innspill er kanskje lettere å forstå enn skvis. Det handler om å få satt inn den «ufarlige motspilleren» i rett øyeblikk.

I trumfkontrakter er det i denne typen spill ofte slik at sidefargene må elimineres. Det kan skje ved å ta stikkene i de fargene, og kanskje i noen tilfeller trumfe bort ett kort eller to, slik at du blir fri for kort i fargen på begge hender. Det typiske mønsteret for eliminasjon og innspill er at det er mange trumf på begge hender og en kritisk farge spillefører helst ikke vil røre selv.