Medaljevinnerne i NM MIXPAR:

Fra venstre: Per Ove Grime, Tonje Brogeland (sølv), Sam Inge Høyland-Anna Maria Malinowskl (gull)

og Ingunn Uran-Jo Arne Ovesen (bronse)

I YEH BROS ONLINE 2020 (BBO) deltok 28 lag fra Asia og South Pacific (fra tre WBF soner samt noen enkeltspillere fra andre land). Det var forbudt med bakspillere av sikkerhetshensyn, men kampene kunne følges i streaming /rama, såkalt «delayed broadcast».

To australske og to New Zealandske deltok. Det var imidlertid ikke det antatt sterkeste laget fra New Zealand med to faste landslagspar og ett mulig landslagspar som gjorde det best av våre lag (de ble bare nr. 9 av 14 lag i sin gruppe). For oss var det moro at det i stedet var vårt lag som fikk en enorm flyt etter hvert.

Nick Jacob og jeg spilte på lag med to australiere (Justin Mill og Matt Mc Manus) og to kiwier (James Coutts, Michael Ware). I starten gikk det litt opp og ned, men mot slutten av kvalifiseringen ble det mye bedre og det endte med seier i gruppen. De fire beste fra hver gruppe gikk til kvart’en, og den vant vi mot et ganske sterkt lag, men det må innrømmes at i den kampen var vi nokså heldige.

Semifinalen ble litt enklere for oss mot et australsk lag, og så var det finale mot Hamphur Sugar Mills (India).

Det var tre dager med spilling, men korte kamper, og finalen bestod av kun to sett. Halvveis i finalen ledet inderne med 14 IMP etter at våre to par hadde hatt hver vår slem-blemme.

I andre halvrunde snudde kampen. Vi startet ved vårt bord med å spille 1 grand doblet som ikke var til å rokke. Så meldte makker en syltynn 3 grand hvor vi hadde 6-3 tilpasning i hjerter og kun 22 hp til sammen! 4 hjerter var håpløst, men 3 grand føk hjem og kampen var jevn. Derfra ble det nesten enveiskjøring.

Kanonspill, eller...?

Jeg følte vi definitivt var i ferd med å feste grepet da makker med litt hjelp fra motspillerne fikk hjem en vanskelig utgang etter god «card reading» mot slutten av spillet. Riktignok påpekte han selv at det fantes en bedre start på spillet enn det han valgte.

Utspillet ble stukket med hjerter ess. Nick tok to runder trumf fra bordet (øst) og oppdaget 3-1 sitsen. Det gjorde det vanskelig å få til en eliminasjon og et innspill som kunne se ut som eneste måte å unngå to hjertertapere, en taper i ruter og kløver ess som betyr en bet.

Nicks stoppet med trumfen etter to runder da han så det kunne være behov for overgang mellom hendene senere. Han spilte kløver konge som nord stakk og spilte hjerter 10 som fikk beholde stikket. Nå måtte nord spille kløver, og det var hans første sjanse til å kvitte seg med kløver 10 som skulle vise seg å bli et farlig kort for motspillerne. Han spilte imidlertid liten kløver fra tieren tredje gjenværende. Fra øst forsvant en hjerter, syd la knekten og spillefører damen. Kløver 7 ble spilt, og det var andre sjanse for nord til å slenge på tieren, men han la liten. Kløver 7 ble trumfet med knekten og disse kortene var igjen:

Spar 9 ble spilt til syds tier og kongen, og nord skulle gjøre et avkast. Det var hans siste sjanse til å kaste på kløver 10. Men husk nord så ikke vest sine kort, og vest kunne jo hatt kløver 9, ikke sant? I så fall vil å kvitte seg med tieren være å forære spillefører stikk for kløver 9, og det blir det tiende stikket. Etter litt betenking kastet nord ruter 9 i tredje trumfrunde. Det ga Nick en sjanse han grep begjærlig ved å spille kløver 8 og la nord få beholde for kløver 10 mens hjerter knekt forsvant fra blindemann. Avslutningen var at nord måtte spille ruter unna kongen slik at det ikke ble rutertaper. Dermed var det en fet +620 til notering.

Litt merkelig, for det som tidlig så ut som to hjertertapere og en i hver minorfarge (fire tapere) endte med kun en hjertertaper, ingen rutetaper, men nord fikk TO kløverstikk(!) som totalt kun er tre stikk totalt til forsvaret.

Et fint spill, og det er mye bridge i det også når det gjelder motspillet. Nord sa «well played» til Nick, og «sorry» til makkeren sin for at han ikke hadde kvittet seg med kløver 10. Men egentlig må vel syd ta på seg en del av skylden. Idet nord var inne tidlig og spilte liten kløver kunne syd satt i nieren i stedet for knekten, og problemet ville vært løst, nord kan ikke lenger bli et offer for innspill mot slutten sålenge syd har igjen knekten. Etter meldingene og spillet så langt er vest sine kort ganske tegnet, og om spillefører har Q-10 i kløver (sett fra syd sitt ståsted) i stedet for Q-8 spiller det ingen rolle for forsvaret om syd legger kløver 9, eller knekten.

Bedre plan/start?

Da laget vårt hadde et Zoom-møte etter finalen fikk Nick skryt av alle for å vinne den 4 spar-kontrakten, men da sa han: «Sorry, det var ikke særlig bra spilt». Hva mente han med det?

"Da spillet forekom tenkte jeg lenge og lette etter sitser for et mulig innspill, men jeg hadde vært for rask på labben i første stikk", sa han.

Og det stemmer nok.

Det er best å ligge unna hjerter dame og vinne andre hjerter hvis nord kan fortsette fargen. Da er det fortsatt flere innspillsmuligheter, spesielt om trumfen sitter 2-2. Om utspillet er singel hjerter dame (ganske sannsynlig) og trumfen sitter 2-2 er det svært gode sjanser. Selv med 3-1 i trumf er det visse muligheter (partiell eliminasjon). Spillet er dog komplisert så de forskjellige mulighetene kan spesielt interesserte pusle litt med selv. Det var uansett en vakker sluttposisjon slik spillet gikk, og både jeg og tilskuerne i den forsinkede ramaoverføringen syntes det var flott.

Ved det andre bordet spilte øst 4 spar. Spilt fra den siden var det nokså håpløst etter ruter ut fra syd gjennom vests dame. Da ble det en bet, og 12 IMP til New Zealand som til slutt vant finalen med 24 IMP.

«Klagenemdas førstevoterende» var av og til starten på Arne Hofstads (AH) artikler i bridgespalten hans. AH var (i 38 år!) min forgjenger som bridgespaltist i Adresseavisen og var en glimrende bridgejournalist. Det han kalte klagenemda var de som kom inn med innspill etter en artikkel var publisert og et poeng i spillet muligens var oversett, eller "nemda" ønsket å utdype noe spesielt. Navnet på denne gruppen innsendere mente nok AH mest humoristisk, han var glad for tilbakemeldinger fra leserne sine.

Arne Hofstad (1922-2008) var en av tidenes beste norske bridgejournalister

De fleste bridgejournalister ikke bare tåler innspill fra leserne, men ønsker det! Det gjelder også når man kommenter slik som i overføringene fra bridgefestivalen. Det kom mange meldinger i chatten, og en aktiv chatt er i en sånn sammenheng kjempebra! Ferskere spillere kan spørre om forskjellige poeng og får som regel svar. Så er det «Klagenemda da» som typisk er eksperter som «ser» mange forskjellige mer skjulte poeng. Det er fint med innspill fra nemda også, men det som kommer fra dem er mer krevende å si så mye om da det fort blir lange forklaringer, og neste spill som kanskje også er interessant kan kanskje være godt i gang.

Å kommentere bridge innebærer mange utfordringer. Hvor mye dypsindig analyse skal man ta med? Tilskuerne er på forskjellige nivå. Hvilke tilskuere bør man sikte seg mest inn på? Det er en balansegang. Dessuten er det fare for at kommentatorene faller i den vanligste fella og "glemmer" at de vet alle kortene. Toppspillere må finne seg i at det blir nevnt hvis de gjør feil. De får jo skryt når de gjør noe bra. Men hvis en spiller gjør noe som ser dumt ut er det viktig at kommentatorene forsøker å sette seg inn i hvordan spilleren som ikke hadde åpne kort så det hele tenkte, og forsøke å forklare det. Hvis ikke kan det bli veldig urettferdig, og i noen tilfeller harselering.

Under siste dag av NM for mixpar kom et tilsynelatende vanlig spill, men det inneholdt mye interessant, og mer enn det man kunne ta med i sendingen, for spillerne går jo ganske raskt i gang med neste spill.

Da jeg tok en liten pause mot slutten av det spillet sa jeg til fruen at det er vel et mulig innspill i det spillet, men lenger kom jeg ikke, for da jeg var tilbake til skjermen var neste spill godt i gang. Og ikke lenge etter tikket meldinger inn både på messenger og i chatten på BBO fra de årvåkne i «klagenemda». "Dere har oversett poenget".

Javel.

Og de hadde rett i det meste de sa. Her er spillet:

Dette er en lang gjennomgang, for det er mye instruktivt her for spillere på flere nivå. Men for de som synes det blir for langt og omstendelig er det bare å "bla" videre til sportsidene...(et annet AH sitat).

Det var vanlig å spille 4 hjerter. Spar kom i utspill de fleste stedene.

Den «enkle» analysen

Det første du bør tenke på (som ble nevnt) er at det var tilsynelatende tre tapere, en i trumf og to i ruter. Alle som ser på innser raskt at kløveren ikke er et problem denne gangen, den gir jo fire stikk. Men det vet ikke den som spiller, og om det er bare tre kløverstikk må spillefører få gjort noe med sin fjerde kløver. Det går greit om man tar to store hjerter og spiller tre ganger kløver fra topp. Hvis ikke den fjerde kløveren gir stikk kan den trumfes hos nord.

Det kan være et lite poeng i hjerterfargen isolert sett hvis en ser kun på N/S. Det kan garderes mot Q-J fjerde hos øst ved å spille kongen, så liten mot hånden. Hvis øst hadde fulgt på med liten (i dette tilfellet kommer en honnør på) kan tieren legges. Skulle øst ha Q-J fjerde fra start løser det fargen med en taper, mens å spille A-K i så fall ville ført til to trumftapere. Og om vest i fargens andre runde kan stikke tieren sitter det 3-2 og den siste hjerteren kan tas ut med esset senere.

Dette var ikke noe poeng her, selvsagt. Og det er slik at noen ganger kan en sånn safespilling, eller gardering mot 4-1 sits koste stikk. Ikke i fargen, men pga. av noe annet. I dette tilfellet kunne (om øst har to små) en slik hjerterbehandling ført til at vest med Q-J-x vinner andre hjerter og spiller en trumf til. Da blir nord uten trumf, og hvis kløveren da ikke gir uttelling får spillefører en kløvertaper. Alt det der var kun teori slik det satt her, men en god spiller vil tenke på alt dette for å få med seg flest mulig sitser.

Den dypsindige analysen – "Klagenemda" sine kommentarer til spillet

Å ta de ti opplagte stikkene ga strø under middels, fordi det er en mulighet for et kanonspill her og ta elleve stikk. Noen fikk til det og noterte +35 (av 48 oppnåelige).

Det dreier seg om en slags PARTIELL ELIMINASJON.

Eliminasjon og innspill er jo at man trumfer ut og underveis eliminerer sidefarger. Så settes motparten inn og blir tvunget til å gi favør. En av deres muligheter er da å spille til dobbeltrenons som gir ett ekstra stikk til spillefører, eller de må spille den fargen spillefører ønsker hjelp i.

I dette spillet må innspillet skje idet den ene motspilleren fortsatt har igjen trumf. Den som spilles inn kan ikke være den som har den siste trumfen, for da kan han fri seg med det kortet.

Å få til dette i denne 4 hjerteren kan gjøres på forskjellige måter. Å eliminere sparen kan skje ved å trumfe to spar hos syd, men det kan blir nokså feil om trumfen sitter 4-1 da spillefører selv blir «kort og rar» i trumf. Det går imidlertid fint ved å trumfe kun en spar, for den tredje sparen hos nord kan kastes på det fjerde kløverstikket.

La oss si spillefører vinner med spar ess og spiller hjerter konge og hjerter til esset. Så kløver, og inne på kongen må en spar trumfes. Så mer kløver (tanken er å trumfe den fjerde om det sitter 4-2), og siden fargen gir fire stikk kan den fjerde kløveren spilles med sparavkast i denne situasjonen:

Kløver 9 spilles og spar 6 forsvinner. Hvis øst stjeler i det stikket kan han ikke spille spar da det i så fall trumfes hos nord, og en ruter forsvinner hos syd. Han må han spille ruter 10. Syd legger liten, og det gjør vest også. Esset vinner og nok en ruter spilles. Vest kommer inn og har kun spar igjen. Spar fra han er til dobbeltrenons, og det trumfes hos nord mens ruter knekt forsvinner fra syd – elleve stikk!

Idet øst spiller ruter 10 kan ikke vest legge på kongen, for da stikkes simpelthen med esset fulgt av liten ruter mot knekten som blir godspilt.

La oss si øst nekter å trumfe den fjerde kløveren, men kaster sin siste spar, eller en ruter. Da ser det slik ut med syd fortsatt inne:

Det spilles liten ruter til esset og mer ruter. Det samme skjer, vest blir innspilt på det som da er singel ruter konge og må gi spar til dobbeltrenons. Og igjen er det slik at det ikke hjelper forsvaret om vest (som sikkert ser innspillet komme) legger ruter konge under esset, for da spilles liten mot knekten og det blir kun en taper i fargen. Det er nok likevel beste motspill å legge ruter konge under esset, for da holdes kontrakten på ti stikk om øst har Q-J i ruter.

Forutsetningen for dette fine innspillet er at vest har honnør dobbel i ruter sammen med kun to trumf.

Der vi så på fikk ikke spillefører tak i dette veldig verdifulle overstikket i parturnering. Men varianten som ble prøvd ved det bordet kunne vært bra, og ville medført en god sjanse for overstikket hvis det ikke satt både ruterhonnør dobbel kun to trumf hos vest, men tre trumf. Sitter det slik kan det ikke vinnes elleve stikk for egen maskin, men en kan få spilt slik at en ikke usannsynlig feil i motspillet skjer.

(Diagrammet slik det satt)

Spillefører prøvde ganske tidlig liten ruter fra nord mot syd, den skjulte hånden. Hvis øst hadde hatt kongen fjerde i ruter (og vest damen dobbel), ville det ikke vært så enkelt for øst å vite hva som er riktig å gjøre, legge liten eller ta for kongen. Spillefører kan sett fra øst sitt synspunkt (hvis han har kongen fjerde) godt ha for eksempel damen dobbel i ruter, og i så fall må øst hoppe på med kongen for å få for den! La oss si spillet så slik ut:

På liten ruter fra nord må med slik sits øst ta for kongen, hvis ikke forærer han syd ett ekstra stikk. Men siden syd altså hadde knekten tredje i ruter ville det kostet ett stikk å stikke opp med ruter konge, for esset feller i så fall senere vest sin dame dobbel. Slik det satt hadde heller ikke øst kongen fjerde i ruter som ville gitt han et problem, og forsøket på å få tak i ett ekstra stikk på den måten falt i fisk.