I Nyttårsserien på BBO er det nå spilt 5 runder. Det er fortsatt de to lagene fra TopBridge som fører, og TopBridge-Lie har fått opp en ganske bra ledelse.

I runde 5 var det noen interessante spill hvor det handlet om slem. Her er ett hvor det kunne endt opp med et kinkig valg i spilleføringen:

(Giver vest, alle i sonen)

Det er ikke lett å melde slem her, og det er da heller ikke noen sikker slem. Hvis det kommer kløver ut kan det være to tapere fra taket.

La oss si vest blir spillefører i 6 hjerter etter en grandåpning og en overføringssekvens. Nord spille ut spar dame. Ruterfargen må godspilles og selvsagt ikke gi mer enn en taper. Går det bra forsvinner kløver fra øst og slemmen vinnes. Etter uttrumfing spilles ruter til kongen. Hvis den vinner stikket må øst spilles inn og nok en ruter spilles mot Q-10-7-5. Syd legger liten. Hva er riktig nå, damen eller tieren?

Hvis syd har knekten tredje fra start bør tieren legges, og da har i så fall nord spilt godt imot og dukket med esset fra A-x dobbel. Hvis nord har det og stikker første gang vinnes ved senere å ta finessen som gir bedre sjanse enn å spille på at det satt A-J dobbel bak fra start. Men nord behøver ikke ha esset. Syd kan ha lagt liten to ganger fra esset tredje, korrekt motspill for å gi spillefører et kinkig valg i ruter.

Jeg har ikke fått fatt i opplysninger om hvordan spillet gikk i de forskjellige kampene, men samtlige spillefører fikk tolv stikk selv om det satt slik at det kunne bli det rutervalget hvis motspillerne setter spillefører på prøve:

Hvis øst blir spillefører blir det bet i slem om syd finner kløver ut. Spilt av vest kan 6 hjerter alltid vinnes, men om det kommer kløverutspill må først spillefører gjette om utspillet er fra knekten (å legge tieren blir riktig), eller fra kongen (opp med kløver dame blir riktig). Selv om det kløvervalget går bra må altså ruteren gjettes.

Kun Grøtheim-Tøndel meldte slem og noterte +1430. Ved alle de andre bordene ble det +680 unntatt ved ett bord hvor det ble 690 i grandkontrakt.

Så var det N/S sin tur å være i slemsonen:

Nord åpner med 1 kløver. Ville du meldt inn med østs kort? 

Jeg har sansen for 1 spar her, utenfor sonen, da hånden er spillesterk selv uten så mange honnørpoeng. Det er imidlertid lettere å se at innmelding blir bra når vi ser at makkeren har femkorts støtte! Skjer det at øst melder kan vest sperremelde, og det blir ikke så lett for N/S å melde med styring.

Hvis øst passer og syd viser hjerterfargen har nord et valg i andre melderunde. Hånden er spillesterk med to topphonnører syvende, så å si 2 kløver virker veldig tamt. Alternativet blir vel 2 ruter, revers. Det mangler litt i form av HP for den meldingen, og noen av poengene ser litt "rustne" ut. Det kompenseres av at han potensielt har mange stikk!

Hvis det starter slik vet syd om en sterk hånd og minst fire ruter, og minst fem kløver. Da er ikke veien så lang til 7 kløver som må være bra om nord har A-K i kløver. Syd finner på et tidspunkt ut det via Key-Card Blackwood.

Selv etter en litt forsiktig gjenmelding 2 kløver bør kanskje N/S finne frem til storeslem?

Det er bra nivå i denne nyttårsserien. I dette spillet meldte hele fem av åtte N/S-par storeslem hvir spilleføringen var en formalitet. Tre var i 7 kløver, ett par i 7NT (fjorten toppstikk selv om det hadde vært kun tre stikk i hjerter), og ett par i 7 hjerter som var litt mer risikabelt da hjerteren kunne vært fordelt 4-1.

To par stoppet i lilleslem, og ved ett bord var ikke nord og syd helt enige om en kravsituasjon da de stoppet i 3 hjerter!

Det norske lag SKEIDAR ledet midtveis i kampen mot lederlaget GODED (Spania) i OCBL League fjerde runde. Nordmennene fikk imidlertid bank mot slutten av kampen, men i dette spillet viste Tom Johansen hvorfor han regnes som en absolutt topp spillefører:

Normalkontrakten var 3NT Ø/V, og mange vant den selv om det ble bet ved endel bord.

Idet N/S var i 4 spar (doblet av vest) hadde Johansen (vest)-Aaseng et kanonspill. N/S sine meldinger var for aggressive med kun åtte trumf, men de trodde nok det kunne være en god stamp utenfor sonen mot en standard 3NT. Det ville ikke blitt lett å spille 4 spar doblet her.

Aaseng har kanskje mer tro på makker Johansens spilleføringer enn han og makkers egne motspill, hva vet jeg (?), han sa i alle fall 4NT og stolte på at om det var mulig å vinne ti stikk så ville Tom gjøre det! Det kunne jo se ut som om 4 spar var en bra stamp. Å spille 4NT var imidlertid i høyeste laget.

Det så ut som kun ni stikk fra taket, men det er hvis det blir fem kløverstikk. Spar 3 kom ut til damen og esset. En kløver ble spilt til bordet til liten fra nord og honnør, og den nitriste sitsen i fargen ble oppdaget. Da var det kun åtte sikre stikk.

Johansen prøvde en liten hjerter mot knekten. Syd takk opp med damen og spilte spar. Spillefører la syveren og nord nieren. Han tok ikke for spar konge som ville satt opp knekten for spillefører, men spilte stor kløver som fikk gå til kongen. Så leste han sparsitsen korrekt og spilte  liten spar (!), og kongen kom på luft slik at spar knekt sto. Da var det opp på ni stikk igjen, men hvor skulle han finne det tiende?

Det gjelder å kjenne igjen klassikerne, og Johansen kan alle de. Her begynner det å utvikle seg til en sluttposisjon rett fra en bok med avanserte skvisposisjoner. Inne på spar konge spilte nord mer kløver til øst. Hjerter ess ble innkassert, og nord kastet en ruter. Syd har vært under press lenge og kastet spar og hjerter på alle kløverstikkene. Det fjerde kløverstikket ble tatt, og syd måtte kaste igjen. Han holdt igjen knekten tredje i ruter og hjerter konge. Så ble det spilt ruter til esset, og etter alt dette så det slik ut:

Ingen av motstanderne hadde igjen spar, for de hadde så mye annet å passe på. Johansen tok den godspilte spar knekt. Nord måtte holde kløver 8 om ikke østs syver skulle gi stikk, og følgelig ble det kun plass til en ruter hos han. Da forsvant kløver 7 fra øst, den hadde gjort sin nytte. Så var det syd sin tur til å føle presset. Han måtte holde hjerter konge om ikke vests knekt skulle gi det tiende stikket, så også han måtte ned på singel ruter. Avslutningen ble ruter til kongen, og ruter 10 ga stikk siden fargen nå satt 1-1! Vakkert!

Ps. Ved det andre bordet gikk lederlagets spillefører en bet i 3NT mot Martin Andresen og Christer Kristoffersen, 12 IMP til SKEIDAR.

I forbindelse at Norsk Bridgepresse (NBP) har fått ny leder har det oppstått en diskusjon om hva som er best å skrive om for oss bridgejournalister. Selvsagt må det være mange spill, men flere (bl.a. Marianne Harding) har ytret seg om form og innhold og kommet med mange gode forslag. Dette er en positiv diskusjon!

NBP sin nye leder er Vegar Næss. Han kom inn i bridgejournalistikken for noen år siden og har bl.a. laget bulletiner fra norske mesterskap sammen med sin kone, Elisabeth Groseth. Det har de gjort med stor entusiasme, og jeg synes det har blitt riktig bra. Den entusiasmen tror jeg Vegar tar med seg inn i lederjobben for NBP så jeg sier det samme som flere andre, rett mann på rett sted.

Det er viktig for bridgen med en aktiv og så stor som mulig gruppe bridgejournalister for å få mer omtale av bridgen.

Vegar og Elisabeth i full gang med å lage bulletiner

NBP sin internettside finner du her.

Organisasjonen har dessuten en side på Facebook.

Bridgejournalistikk er ikke bare å skrive i avisspalter eller bridgremagasin nå for tiden. I blogger og internettportaler skrives daglig masse om bridge. Det med internett og sosiale medier har kommet for å bli, på godt og vondt. Bridgen kan bruke det på en god måte.

Selv er jeg medlem av NBP, og også IBPA (International Bridge Press Organization). Som den norske presseorganisasjonen deler IBPA ut priser både for spill, gode meldinger og motspill samt hederspriser osv. hvert år. Spillene som gir heder og ære må være skrevet om, og tidligere måtte prestasjonen ha vært omtalt i en avisspalte eller i et bridgemagasin. IBPA har endret de kriteriene, og nå blir spill som er fortalt i blogger, eller på mer eller mindre offisielle internettportaler tatt med i betraktningen.

Tittelen til dette innlegget, Ivar Aasens visdomsord er "Til lags åt alle kan ingen gjera" er noe enhver bridgejournalist som har holdt på en stund blir smertelig klar over. Valg av stoff, form og innhold er ikke så enkelt.

Man kan for eksempel utelukkende konsentrere seg om avisspill med fine poeng. Det tilfredsstiller de av leserne som er veldig dyktige, og/eller problemløserne, men den jevne bridgespiller faller fort at lasset hvis alle spillene har poeng som er veldig kompliserte. Alternativt kan det være mer stoff med morsomme historier, eller det kan være mye lærebokstoff som mange liker. Da kan det bli litt kjedelig for toppspillerne.

Til lags åt alle kan ingen gjera.

Da jeg overtok bridgespalten i Adressa på 90-tallet var det som å hoppe etter Wirkola. Arne Hofstad hadde skrevet sin svært populære bridgespalte i 38 år! Selv skrev jeg i Adressa i 16 år. Etter en innkjøringsperiode ble heldigvis min spalte og min stil mer akseptert. Da avisen tok bort bridgespalten fikk jeg sjansen til å blogge for NBF i tillegg til at jeg i mange år har skrevet for BIN. Både tidligere i avisen og deretter i bloggen har jeg kommet frem til at det beste kanskje er at innleggene er varierte. Noe avansert stoff innimellom, noen historier, og noe mer grunnleggende som kanskje mange kan lære av. Det har blitt både ris og ros fra leserne. Det er enkelte som kommer med innspill, og noen ganger får jeg e-poster eller henvendelser på messenger med spill osv. Det er svært velkomment, så fortsett med det!