Sist tirsdag fikk jeg spille med en makker jeg hadde for 13-14 år siden. Dette er gleden ved nettbridge, avstandene kortes ned og man får muligheten til å spille med folk man ikke har spilt med på flere år. Etter en brutal start spilte vi oss sakte, men sikkert opp til en fin plassering over middels. I følgende spill fikk makker til en fin spilleføring selv om sitsen var sur:
Min makker, Siv, var i sluttkontrakta 3 spar i Vest. Nord hadde åpna 1 ruter i andre hånd, og syd støttet enkelt ruteren i stedet for å melde av sparen sin. Dette burde denne kanskje gjort, men da hadde ikke dette blitt en fin spilleføring for Siv. Siv balanserer dermed med 2 spar, nord løfter til 3 ruter og jeg går i hardt med 3 spar, med pass rundt.
Nord spiller ut ruter AK, og i stikk tre vrir nord til hjerter. Denne plukker med seg dama og går til esset. Spar til esset avslører sitsen, og ny spar går til knekten. Siv spiller nå en hjerter, til kongen i nord, og følgende sluttstilling er oppstått:
Motspillet har tre stikk, og kan få beta hvis de nå fortsetter med en tredje hjerter. Litt uheldig fortsetter nord i stedet med ruter som trumfes i øst, og Siv kaster en hjerter. Hjerter fra bordet tvinger syd til å måtte gi opp ett av trumfstikkene sine, og med kløverkongen i kapp er heller ikke denne fargen i fare.
Flott levert av min makker fra "gamle da'r!".
