Avansert søk


KM-par (kvalifisering til NM-par)

Lenke til påmelding finner du her

Vi håper på stor deltakelse. Pengepremier til beste mixpar, veteranpar, damepar og juniorpar (minst to i klassen).
Jo flere som blir med, jo flere par kan kvalifisere til NM par.

Signaler på godt og vondt


Signaler i motspill er et viktig og nyttig hjelpemiddel, men det er nettopp det, kun et hjelpemiddel. Så vær forsiktig!

Å legge fordelingskast kan være nyttig på samme måte som andre signaler som styrke/svakhet, Lavinthal osv. Men å bli en slave av signalene er farlig. For det første kan signaler gi informasjon til spillefører også. For det andre kan det hende man kaster et kort som gjør at vi mister kontrollen på mellomkortene i fargen.

Under et seminar forleden advarte jeg mot å bli for fiksert på signalisering. Det er nesten slik at veldig mange bridgespillere burde spilt en stund helt uten signaler for å lære seg å se på spillet og mulighetene, og å se hva som er viktige kort (mellomkort kan være veldig viktige). Det er viktig å tenke logisk. Signaler er selvsagt en viktig del av ethvert makkerskaps repertoar, men signalene ordner ikke motspillet for dem! Det er minst like viktig å tenke…

Da jeg tok en liten titt på resultatene fra den nylig avholdte finalen i det danske mix-mesterskapet (på RealBridge) fant jeg et skrekkens eksempel på feilaktig, ja jeg vil si hårreisende bruk av signaler. Både vinnerparet og de som ble nr. 2 fikk kanonspill pga. dette. Artikkelen er på ingen måte ment for å gjøre narr av spillerne som gjorde feil, men for å illustrere poenget med at signalene må ikke følges slavisk. Det var til vanlig gode spillere som var involvert her. 

Noen bruker norsk fordeling (høy lav = likt antall), andre bruker det vi i Norge kaller svensk fordeling (motsatt av norsk). Dessuten er det vanlig å ha en regel for når makker har spilt en farge og du skal spille den tilbake. Da er norsk fordeling fra gjenværende vanlig, og selv de som ellers bruker svensk fordeling når de følger farge bruker det samme fra gjenværende, eller om man vil «svensk fra opprinnelig lengde). Ha det i mente når det leser om dette spillet.

Vinnerparets øst hoppet direkte til 4 hjerter over nord sin åpning 1kløver.

Med åpne kort (for motspillerne) bør det bli to bet i 4 hjerter med kløverutspill. N/S vinner ett stikk i kløver, to i trumf og to i ruter. Men syd kan ikke klandres for å spille ut spar knekt.

Det gikk spar knekt, dame, ess og stjeling. Spillefører la kløver knekt på bordet, men han tok ikke finessen da syd ikke dekket. Det var jo ett sparstikk hos vest nå som ga avkast for østs andre kløver. Så fulgte hjerter til knekten som stod, deretter hjerter ess. Nå er det to hjertertapere som sammen med to sikre rutertapere gir en bet.

Spillefører måtte gå i gang med ruteren, og da det ikke var noen inntak hos vest lenger spilte han ruter dame. N/S brukte svensk fordeling, og i et spill hvor å vite fordelingen i ruter ikke kan ha noen nytteverdi for makkeren er det helt hodeløst å legge ruter 9 for å vise tre-korts ruter. Men det gjorde syd. Siden nord hadde J-10 i ruter ble det nå kun en taper i ruter. Idet øst fortsatte med kongen som tok med seg esset og nords andre mellomhonnør måtte syd beskjemmet se ned på en helt ubrukbar ruter 4 hvor det burde vært ruter 9 som ville vært et stikk. Spillefører tapte kun to trumfstikk og ett i ruter, en massiv +420 til notering. Det ga 100% score. En bet ville gitt 82% til N/S og vinnerparet ville ikke vunnet gull. N/S som forærte øst denne utgangen havnet en del over middels i turneringen.

For paret som ble nr. 2 hoppet øst kun til 3 hjerter og fikk spille den kontrakten.

Syd spilte også der ut spar, og det startet likt, dame-ess og stjeling. Der la spillefører ned hjerter ess og spilte mer hjerter til nord. Nå er det to hjertertapere samt to rutertapere, det er alt. Å notere +140 bør være bra for Ø/V (og ville gitt over middels), men da nord skiftet til ruter knekt og syd også ved det bordet var for slavisk med motspills-metodene sine skulle det bli mer.

Nord skiftet altså til ruter knekt. Det gikk damen fra øst og esset fra syd. Da syd spilte ruter tilbake falt valget på automatisk å spille ruter 9, en helt feilslått tanke om å vise fordeling fra gjenværende istedet for den minste ruteren (eller spille kløver). Ruter 9 ble spilt, og det kostet ett stikk. Spillefører kunne se at både nieren, knekten og tieren var gått, og stakk fornøyd med kongen. Ruter 7-6 mot 8-3 var plutselig toppstikk (!) ved det bordet også, +170 for ti stikk. N/S som ganske så unødvendig forærte øst ett overstikk i delkontrakten kom på 5.plass i turneringen, ikke langt fra pallen.

FP-turneringer til høsten

FP-turneringer til høsten

Med økende grad av gjenåpning av landet, planlegges det nå en del turneringer med forbundspoeng til høsten.

Den uheldige engerdøl får en meldeprøve

Den uheldige engerdølen var ikke av typen som sendte inn sine svar til det nasjonale bridgebladet BIN's meldekonkurranse. Ikke pokker'n om han skulle la seg figurere nederst på en slik liste, til almenn beskuelse. Han hadde nok sett igjennom konkurransesvarene ved tidligere anledninger, og han lot seg ikke imponere av bridgeredaksjonens poengklassifisering av riktige svar. Det var som om det mest opplagte ikke ble gitt poeng, mens det i alle oppgaver handlet om å komme opp med noe som aldri før var gjort.

Allikevel fulgte han nok med til å skrible ned sine svar på en lapp, og lot denne ligge fremme på kjøkkenbordet lett tilgjengelig til neste nummer av BIN lå i postkassa. Slik kunne han jo se etter om svarene hans enkelte ganger kunne samsvare nogenlunde med Ekspertpanelet, eller om Ekspertpanelet atter en gang var på vidotta.

I ventetiden pleiet han bridgeabstinensene på de ukentlige bridgekveldene på RealBridge. I første runde møtte han et hyggelig damepar, som full av kvinnelist nok lurte av den uheldige engerdøl ett poeng eller to mer enn hva de andre parene ville gi fra seg. Han satt med følgende kort:

Som fjerdehånd i øst kunne han se at meldingene fort nådde de store høyder:

Doblinga fra hans makker i vest viste eksakt 3-kortstøtte i spar, så han visste godt at han og makker sammen hadde 9-kort spar. Nords 4 hjerter var gjort med overbevisning, og det var tydelig at hun ikke trengte mye fra makker før hun hoppet til utgang. Nå var alles øyne rettet mot den uheldige engerdøl i øst.

Den uheldige engerdøl vurderte sine kort nøye. Makker hadde åpnet i ruter. Nord hadde helt klart meldt på fordeling. 4 hjerter var absolutt noe som hadde substans; den var meldt uoppfordret og før NS i det hele tatt kunne se for seg at de selv skulle stampe. Makker i vest kunne derfor typisk ha 3244-fordeling eller 3154-fordeling, dessuten en minimumsåpning. Selv om soneforholdene nok burde ha påvirket den uheldige engerdøl mer la han derfor alle kluter til med 4 spar. Det kunne være en stamp med 9 stikk, det kunne være hjemgang. Det var heller ikke opplagt for NS å doble en slik melding, og da kunne de alltids tåle to eller tre beter også. Til syvende sist var dessuten den uheldige engerdøl en som ikke lot seg pelle på nesen av noen, og med stor overbevisning ble det derfor slik.

Syd passet, men nå gikk makker "inn i tåka" - som den uheldige engerdøl ofte kalte det når hans makkere tok til å tenke. Plutselig får den uheldige engerdøl se at makker i vest ut fra det blå begynner å spørre etter ess! Fadesen er i ferd med å materialisere seg, men den uheldige engerdøl svarer av sitt ene "ess" og er like etter plassert i 5 spar:

Det kommer hjerter ut og det blir fort tydelig at den uheldige engerdøl er rundlurt av damene NS. 4 hjerter var aldri i nærheten av å kunne stå, og her satt han og spilte på 5-trinnet. Hvorfor makker ville gå på slem kunne han heller ikke forstå, det var vel ikke vest som hadde best kontroll over dette meldeforløpet?

Den uheldige engerdøl var fort to beter, og selv én bet hadde vært dårlig butikk. Ved sammenligningen var selvfølgelig ingen kommet til disse himmelhøyder - hvem meldte vel inn 1 hj med 10xxxx, for deretter å gå på til utgang? Normalt ble det spilt delkontrakt i spar med 9 stikk.

Epilog: Noen uker senere ser han det nye BIN ligge i postkassen, og med det samme han har det i hus begynner han å lete opp lappen sin med svar til meldekonkurransen - slik at han kan sammenligne seg. Til ingen nytte, lappen er ingen steds å finne. Han roper opp derfor opp sin kone, som deretter kan berette at hun fant lappen for noen uker siden og ettersom det så ut til fristen for konkurransen gikk ut samme dag hadde hun puttet den i konvolutt og sendt den inn. "Var ikke det hyggelig gjort da, kjære?" spurte hun så og satte opp en trutmunn til et premiekyss.

Den uheldige engerdøl var på sin side ikke interessert i noe kyss, men blar febrilsk i bridgemagasinet, helt bak til meldekonkurransen. "Svarte svingende!" Der, på en flatterende 42. plass, 21p bak førsteplassen, lyste hans navn opp som en gapestokk. Like etter tikker det inn en tekstmelding fra en bridgekompis: "Jaså, du prøver deg som bridgeekspert, ja...."

Som alltid, den uheldige engerdøls liv som bridgeekspert var og ble en prøvelse.