Under NZ bridge Congress spilte undertegnede av flere årsaker på et lag som egentlig ikke hadde så store forhåpninger, dog et brukbart lag. Det opprinnelige laget ble svekket pga. at en sterk spiller som skulle ha spilt ikke kom seg tilbake til NZ i tide, og to andre spillere ble syke under festivalen! Reserver måtte hentes inn.

Det gikk likevel ganske bra, vi greide «cut’en» og kom oss til utslagskampene (R of 16), og vant første KO-kamp før det ble brutalt slutt i kvartfinalen.

Jeg skylder på ingen måte på mine lagkamerater, for de var ganske gode mesteparten av tiden. Men i det første settet i kvart’en som jeg slapp å spille fordi jeg holdt et lite foredrag for begynnere på morgenen spilte laget vårt svakt.

Etter det settet var på en måte kampen over, for vårt lag lå under med 0-68! Ooooops...

Det nevnte foredraget handlet om hva det bør fokuseres mest på hvis man ønsker å forbedre sin bridge. Selv om system og signaler kan være viktig, er å forenkle heller enn komplisere både i systembygging og signaler trolig beste vei å gå for de fleste av de som ønsker å forbedre seg. System er viktig det og, men for at det ikke skal bli alt for mye bør det fokuseres på varianter for frekvente situasjoner. Det er i alle fall min filosofi om en kan bruke et så fint ord.

Etter at vi røk ut med et smell i kvart’en skulle vi spille en ny turnering, og i aller første kamp møtte vi et bra, men ganske ordinært par som har et system jeg nesten blir svimmel av. Det er releer og merkelig ting over alt, et system som nesten gjør Grøtheims Relepresisjon til et enkelt og greit lite system.

I ett av spillene kom det en endeløs rekke meldinger som alle ble alertert. De endte i 4 spar som skulle spilles av den spilleren som hadde 3 honnørpoeng, mens den som hadde 21 honnørpoeng måtte legge sine kort som blindemann. Og i tillegg var de i feil kontrakt.

Men den hadde sjanser og skulle spilles først.

Spillefører var i 4 spar og måtte løse denne trumffargen for maks to tapere:

Hvis trumfen sitter 3-3 spiller det ingen rolle hvilke kort som legges, det spilles esset og en til. De får det stikket, og idet spillefører kommer inn spilles en spar til og motpartens to gjenværende kommer på. No problem.

Det er hvis det sitter 4-2 det er interessant. Du spiller esset og begge følger med småkort. Så en spar til mot hånden. Åtteren kommer på.

Hva legger du?

Det virker litt naturlig å legge nieren, men det er helt feil, og et påspill som ikke kan lykkes. For hvis spar sitter 4-2 og øst har tieren slik at nieren krever en honnør fra vest sitter det på en av to måter:

Hvis du etter esset og en til legger nieren over åtteren vinner vest med sin honnør, men du taper senere to sparstikk til østs honnør-10 dobbel siden du må spille spar fra syd. Hvis det sitter 3-3 spiller det som sagt ingen rolle hva du legger i fargens andre runde.

Det er kun en 4-2 sits du kan løse etter denne starten:

Øst legger liten i andre sparrunde, for bruker han en honnør blir det enkelt, tieren faller og syd har J-9 til å presse ut østs andre honnør. Idet åtteren kommer på bør knekten legges i håp om at det sitter nettopp slik, den sitsen som gjør at du kan lykkes hvis det sitter 4-2. Da blir det kun to spartapere!

Slik så hele spillet ut:

Spillefører som altså hadde et enormt system og et fargesprakende systemkort hadde åpenbart jobbet mye med bridgen sin, men fargebehandling var ikke hans sterkeste side. For i andre sparrunde la han nieren – altså en variant som ikke kan lykkes med denne fargen - og tapte til tieren, og følgelig fikk han tre trumftapere. En bet i 4 spar.

Det er ikke helt nedlegg i 3NT med nord som spillefører, men den vinnes normalt. Og det er den kontrakten de aller fleste vil havne i, og det etter kun et par melderunder: 2NT åpning fra nord, overføring til 3 spar og 3NT forslag neste gang – nord passer.

Det går an å bete 4 spar uavhengig av sparvarianten, men da må vest finne det spektakulære utspillet liten hjerter. Da kan øst gå opp med sparhonnør i andre trumfrunde, spille hjerter til vests ess og få seg en stjeling med en hjerter til fra vest! Det motspillet er selvsagt umulig å finne i praksis.

I WBT Masters i Kjøbenhavn er grunnspillet (Round Robin, RR) ferdig. Lagene blir så plassert i grupper med fire lag hver etter plasseringen i RR hvor det spilles semifinale, så finale som avgjør de endelige plasseringene. 

Norske deltakere gjorde det bra.

Lag Scorway (med bl.a. Saur, Bakke, Brogeland, Brekka og Kvangraven) kom på 3.plass og møter toerne, lag BLACK.

Lag DE BOTTON (med bl.a. Hoftaniska, Charlsen, Malinowski) tok 4.plassen og møter det danske laget PHARMASERVICE som vant grunnspillet.

DE BOTTON avsluttet meget sterkt med fire strake seiere, en av dem mot SCORWAY. Fra den kampen ga dette spillet utslag, og det var først og fremst meldevurderinger som avgjorde. 

                      NORD

Du sitter nord med dette og får etter å ha åpnet med 1NT vite at makker har femkorts spar og en invitthånd. Du har helt maks for åpningen, og det betyr vi skal i utgang. Det er imidlertid umulig å vite med sikkerhet hva som er beste utgang nå, men for meg skriker det litt grandkontrakt mot meg med 3334 fordeling og alle honnørpoengene utenom sparfargen. Og sparstøtten er heller ikke noe å skryte av. Det er dog litt tynt i de røde fargene. Så det kan godt være bedre i 4 spar, men det kan også godt være fire tapere der, men samtidig gode muligheter for å skrape sammen til ni stikk i grand.  

Med SCORWAY N/S ble kontrakten 3NT. Det var ingen dårlig kontrakt, men 4 spar er mye bedre siden det er kun en hjerterstopper (og en ruterstopper). Med stor hjerter ut fra øst var det kun åtte sikre stikk i grand selv om kløveren gir fire stikk. Sparfargen måtte løses for å vinne utgangen.

Riktig spill, som gir best prosentsjanse med denne fargen er en topphonnør først (i tilfelle det sitter singel spar dame bak), så over til nord og liten spar til knekten. Den fargebehandlingen er 60-40 i forhold til å toppe om det sitter 3-2, men mer enn det i denne konteksten fordi det behøves kun tre sparstikk for å komme til ni stikk i grand, så det går bra om øst har mer enn tre spar også. Men her ble det ingen suksess, vest vant med spar dame og de tok beten med i alt fire hjerterstikk.

DE BOTTONs Hoftaniska-Charlsen var i 4 spar som enkelt står, og det ble elleve stikk da Charlsen toppet sparen etter ruter konge i utspill. Etter det utspillet er det greit å toppe sparen for ikke å risikere at sparfinessen ryker så kommer de tre runder ruter og en mulig uppercut i trumf. Med +450 og +50 vant DE BOTTON 11 IMP på spillet i kampen som ble vunnet med 16 IMP (13,81 - 6,19 VP).

Mine opplysninger tilsier at lag SCORWAY med sikret topp-4 plassering i Kjøbenhavn allerede har sikret seg sammenlagtseieren i WBT-touren. 

Her er et spill fra WBT MASTERS i Kjøbenhavn. Det er en mildt sagt knallhard utgang, og det er et fint lite motspillspoeng også. Slik kortene satt fordelt ville imidlertid utgangen føket hjem uansett.

Først en meldesituasjon hvor det handler om stil. 

Giver nord. N/S i sonen

                  NORD

Etter pass fra nord åpner øst med 1 spar før syd melder inn en sterk NT. Vest høyner til 2 spar, og det er din tur.

De fleste vil vel passe med kun 4 poeng, men det er klart at N/S godt kan ha en spillbar kontrakt her om syd har en farge. Kun om syd har fordelingen 4 spar - 3-3-3 blir det feil å aksjonere med dobler som de fleste spiller som "take out" i denne situasjonen. 

Bakke - Brogeland satt N/S, og det er som kjent et par det ikke er enkelt å spille mot.

Chrstian Bakke doblet. Mange vil doble her bare om de har litt mer enn dette, slik at utgang er mulig. Jeg er ikke helt sikker på Bakke-Brogeland sin definisjon, men mener at Brogeland en gang sa til meg at i hans makkerskap spiller de det slik at grandmelderen veldig sjelden går i utgang etter en slik dobling fra svareren, og at det er svareren som med en rundt en 8-poenger som må ta den avgjørelsen. Dette for å få meg seg de fine delkontraktene det noen ganger kan være selv om svarhånden ikke er så sterk, men har fin fordeling, og ikke for ofte la motparten spille en billig 2 spar. Med en slik stil blir det litt mer komfortabelt å doble med tynne blader, for grandmelderen vil for eksempel normalt ikke hoppe til 3NT. 

I dette tilfellet hadde imidlertid Brogeland helt perfekte kort for hjerterkontrakt og hoppet til 4 hjerter. Jeg tviler på at Bakke var veldig bekymret, for de sparsomme verdiene han hadde var bra i hjerterkontrakt, selv om om han nok kunne tenkt seg å ha noe småtteri tillegg til hva han la ned som blindemann. 

Med kun ett poeng i spar hvor nord må ha singelton, og perfekte honnører for hjerterkontrakt spratt Brogeland altså til 4 hjerter.

Vest spilte ut trumf til østs ess fulgt av trumf dame. Spillefører stakk og spilte ruter til esset og spar mot hånden. Øst tok for esset og spilte kløver. Nå kunne Brogeland komfortabelt trumfe en spar, spille ruter til kongen og trumfe en spar til. Så spilte han seg over til syds hånd og kunne ta ut vests siste trumf. To trumfstikk hos nord var sikret, det var tre trumfstikk på hånden, så dette ble en massiv sonetugang til notering. Ved det andre bordet var ikke unaturlig kontrakten 1NT spilt av syd. 

Merk et fint og instruktivt poeng i motspillet her. Idet øst spiller trumf dame til syds konge i andre stikk kan vest legge tieren som Lavinthal (høyt kort: jeg har noe i høyeste rangerte farge). Idet det spilles spar fra bordet kan i så fall øst legge liten, og vest får komme inn så han kan spille en tredje runde trumf. Da blir det kun en sparstjeling hos nord. Men det ordner seg likevel fordi kløveren sitter 3-3. Med kun ett trumfstikk hos nord og tre på hånden samt to ruterstikk blir det likevel ti stikk totalt siden kløveren gir fire stikk. 

Så med beste motspill, trumf hver gang er denne utgangen avhengig av A-Q i trumf foran (og trumfen 3-2) samt kløveren 3-3. Det er dog ikke alltid det kommer beste motspill. Men ja, jeg sa jo dette handlet om en knallhard utgang...