Nei, dagens motspill er ikke veldig vanskelig, men i praksis kludrer selv noen bra spillere til slikt. Spillet er fra A-finalen for par under NZ Bridge Congress forleden. 

i NZ er det flere bridgespillere enn i Norge, men nivået er generelt lavere, spesielt i den store gruppa bak de aller beste der det er veldig mange bra spillere i Norge. Men A-finalen for par i NZ ble spilt etter at det først hadde vært kvalifisering, deretter semifinale, og med kun de 28 beste parene til A-finale burde nivået vært høyt nok til at dette var barnemat. 

Spillet handler mye om at man kun ser sine egne kort og blindemann. Da er det er om å gjøre å hjelpe hverandre, hvis mulig. Husk dette er fra parturnering, så ett bittelite ekstrastikk teller veldig mye.

Nord er spillefører i 1NT etter å ha åpnet med en 13-15 NT (noen steder gikk det 1 kløver fra nord, 1 ruter fra syd og 1NT fra nord som 12-14).

Makker (øst) spiller ut spar 6 til esset. Det følger spar 7 tilbake til tieren og østs knekt. Så tar makker for spar konge og nords dame kommer på. Øst tar så for den trettende sparen, og vest skal legge et kort. I det stikket kaster nord ruter 6.

Styrke i ruter? Svakhet i kløver, eller kanskje kaste en hjerter?

Det enkle er ofte det beste. Mot meg la vest simplethen ruter 2 som styrke. Slik så hele spillet ut:

Etter styrkekastet i ruter tok øst for ruter konge, og for å gjøre det enkelt tok han også for kløver ess før han fortsatte med ruter - en bet.

Det er klart at selv uten styrkekastet i ruter bør Ø/V få fatt i de tre minorstikkene som sammen med de fire sparstikkene gir en bet i 1NT.

Selv om øst ikke skifter til ruter etter det fjerde sparstikket får han en sjanse til idet han er inne på kløver ess. Likevel føk 1NT hjem med syv stikk ved seks av de 14 bordene. Kun to Ø/V-par, inkludert mitt gikk en bet, -100. Det ga likevel ca. 30% da noen få Ø/V-par hadde vunnet delkontrakter i spar og hjerter.  

Styrkekastet er i dette tilfellet egentlig ikke nødvendig, men det er greit nok og en vekker for øst hvis han sover litt i timen. Husk øst ser kun sine egne kort og syd sine, og med sånn ruter hos blindmann (syd) er det vanligvis ikke så fristende å spille ruter.

Der 1NT føk hjem skiftet øst til hjerter og fortsatte med hjerter idet de kom inn igjen på kløver ess. Da ble det tre hjerterstikk og fire kløverstikk til spillefører, +90 som ga nesten 80% til N/S. 

Vi tar med et spill fra junior NM i Trondheim i helgen hvor vinnerparet Markus Lund – Nicolai Heiberg-Evenstad spilte motspill som om de var gamle, supererfarne proffspillere.

Lavinthal (fargeskiftsignal) kan være effektivt, men mange er litt for opptatt av det og blander litt sammen situsjoner slik at makkerparets motspillstil blir uryddig. Det er viktig å ha noen klare regler for når signaler endrer fra det vanlige, styrke/svakhet i mange situasjoner, fordelingkast i andre til at det er Lavinthal.

Her startet det med 1 hjerter fra øst, innmelding 1 spar fra Nicolai. før vest sa 2NT – Stenberg – og Markus (nord) 3 spar. Øst avsluttet meldingene med 4 hjerter.

Nicolai spilte ut spar ess. Om fortsettelse i den fargen som det spilles ut en honnør som vinner stikket er et alternativ er det styrke og svakhet som gjelder. Hvis fortsettelse simpelthen ikke kan være bra, det skal skiftes, er det Lavinthal som gjelder. Dette er typisk i situasjoner hvor utspilleren vet at idet makkeren legger et kort på det utspilte esset så har han flere kort i fargen, og ofte når det ligger en singelton i den fargen på bordet i trumfkontrakt.

Her er det definitivt ikke bruk for styrke/svakhet, dette er en fargeskiftsituasjon. Hvis nord ikke har noen preferanse forsøker han å legge et kort midt i bunken, men har han en preferanse legger han så høyt som mulig for den høyeste rangerte fargen, men det minste kortet hvis han har noe interessant i laveste rangerte farge.

Markus la spar 3, «verdens minste spar» idet øst følger med toeren, preferanse for kløver. Så Nicolai visste det skulle skiftes til kløver.

Et par steder til fant N/S motspillet. De spilte liten kløver unna esset til kongen, liten tilbake til esset og kløver til stjeling. En bet før spillefører kunne løfte en finger – pent motspill.

Men Nicolai spilte enda bedre i mot. Han skiftet til kløver knekt! Det beter kontrakten også om kløveren ser slik ut:

Hvis det med en slik kløverkombinasjon skiftes til liten kløver fra syd i andre stikk legges liten fra vest, nord må på med kongen, og det blir kun to kløvertapere – vunnet utgang. Men med knekten i skift ruller N/S opp tre kløverstikk. Hvis det legges liten fra vest står knekten, så tas to kløverstikk til. Hvis spillefører dekker knekten med damen vinner nord med kongen og spiller kløver 9 tilbake som effektivt fisker opp østs tier – også tre kløverstikk til forsvaret.

Det satt altså ikke slik som i det siste diagrammet, men knekten i skift fungerte like godt som liten slik det satt i Trondheim.

Syd skifter altså til kløver knekt i andre stikk. Hvis spillefører dekker med damen tas kongen, liten kløver tilbake til esset og kløver til stjeling. Og om spillefører ikke ber om kløver dame står knekten. Da må syd ta for esset (det er blokkert nå med hensyn til tre "ekte" stikk for knekt, konge og ess). Esset i tredje stikk feller nords konge, så kløver til stjeling. Det funker like godt å ta for esset etter at knekten står selv om nord har tre kløvere (for eks. K-10-x, K-9-8).