Laget med to av de seks spillerne som spilte for Norge i Bermuda Bowl og var fryktelig nære en plass i kvart'en slo India i Round of 16. De to norske fra det originale Norway Open i Bermuda Bowl er Tor Eivind Grude og Nils Kåre Kvangraven. De andre er Leif Erik Stabell, Toll Stabell, Stein Bjertnes samt at Liv Marit Grude spilte den første dagen. 

I kvartfinalen som pågår i det dette skrives er imidlertid laget i trøbbel mot sterke Team Black som består av noen svenske og engelske proffer. Black har tatt ledelsen ganske klart i første sett, men det er langt igjen.

Et spill som gikk galt for Norge kunne nok gått andre veien, men det ville kanskje vært litt ufortjent? Ø/V hadde fått utlevert disse kortene:

Nord er giver og sier pass. Ø/V får melde i fred.

Hvordan bør det meldes her?

Ved begge bord åpnet øst med 1NT som er helt greit. Norge klarte imidlertid ikke komme seg høyere enn i utgang.

BLACK sin vest overførte til hjerter og sa 3 ruter, naturlig kravmelding Så sa øst 3NT som benektet både ruter- og hjertertilpasning. Vest kom så med 4 kløver, "naturlig" (?) melding som kanskje kan være på trekorts i den situasjonen siden øst må ha kløverlengde. Derfra greide de å finne frem til 7 kløver.

Det er en nokså sikker slem, og en ganske brukbar storeslem. Det blir ofte tretten stikk her.

En bør i kløverkontrakt spille kløver ess og kløver til kongen. Hvis den sitter 3-2 kan en spar stjeles, så over til øst og ut med trumfen. Det gir 1+3+3+6 stikk (ett ekstra trumfstikk for stjeling på den korte trumfhånden), totalt tretten. Om kløver sitter 4-1 med singel tier eller knekt hos syd tas kløverfinesse over nord. Da må det etterpå ordne seg med ett ekstra stikk i hjerter som er en god sjanse. 

Sånn som det satt var det tretten toppstikk omtrent uansett spilleplan:

BLACK noterte altså +1440 for 7 kløver som ga dem 14 IMP.

Ved de åtte bordene i kvartfinalene ble det utgangskontrakt på tre bord, lilleslem på tre og storeslem ved to bord. 

NORWAY OPEN med Kvangraven, T.E. Grude, 2 x Stabell samt Bjertnes og Grude som også har spilt på laget i noen kamper sto for en kjempebragd i går da de slo ut TEAM BLACK i kvartfinalen i Transnationals. Det norske laget lå endel under i starten av kampen, men BLACK var kun 14 IMP foran halvveis. I siste sett tok Norge kommandoen med det samme med 17-0 på de tre første spillene. Derfra og ut var det jevnt, og til slutt var det norske laget 1 IMP foran! Dermed blir det seminfinale i dag, Den blir mot et polsk lag, SPS CONSTRUCTION. 

I en like nervepirrende semifinale i Bermuda Bowl var det Danmark som til slutt vant i det skandinaviske oppgjøret mot Sverige. Den kampen som var et fyrverkeri av en kamp som vi kommer tilbake til i et senere innlegg. Kampen ble overført i NBF deres youtube streaming, og det var med glimrende kommentering av Markus Lund og Boye Brogeland. Jeg antar at det blir sånn overføring av Norge sin semifinale i dag (?). 

Her er ett av de gode, norske spillene i kvartfinalen i Transnationals:

Mye avgjøres av hva syd åpner med. Det er litt et stilspørsmål hvis en spiller naturlig, noen åpner med 1 ruter, de fleste med 1 kløver. Åpningen 1 ruter fungerte best her, for da var rutertilpasningen funnet med det samme.

Tolle Stabell sa 1 ruter, motparten kom med med 1 hjerter, og Leif Erik Stabell viste ruterstøtte og god hånd med såkalt cueraise, 2 hjerter. Syd fikk også vist kløverfargen etter at øst meldte spar. Ø/V var i med til 4 spar (som er to bet), men nord meldte da 5 ruter. Naturlig nok doblet vest med to bombesikre stikk i trumf, men det var de eneste stikkene Ø/V fikk, Norge +550. 

Ved det andre bordet åpnet syd med 1 kløver. Kvangraven og Grude var også med med Ø/V sine kort, men da N/S var i 3 kløver ga de seg. I den kontrakten ble det også elleve stikk, Norge -150. Spillet ga 11 IMP i kampen som altså ble vunnet med ett fattig IMP.

Otta BK arrangerte i helgen Rondanecupen, et tradisjonsrikt arrangement med parturnering lørdag og lagturnering søndag. Arrangøren slet i år litt med å få nok påmelding til turneringene. Men det ble i alle fall 25 par som stilte til start i parturneringen på lørdag. Til topps gikk Kåre Bogø - Geir Helgemo foran Gunnar Nordby -Tor Ivar Bang med Ranja Sivertsvik - Lisbeth K. Glærum på 3.plass. Hele resultatlisten finner du her. 

Vi tar med et spill fra lørdagens spilling hvor det ble litt matematikk i vurderingen da spilleføringen skulle planlegges. Det lønner seg i det lange løp å spille med oddsen, men prosenter og slikt er ikke alltid det som gir flest poeng.

Kontrakten bør bli 3NT eller kanskje 4NT med disse N/S-kortene. Nord har en super hånd, 24 HP og "rene" honnører, men også flat fordeling. Noen viste 22-24 NT, andre 24-26 alt etter systemavtaler, eller kanskje enkelte oppvurderte (hardt) til 25-27. Om nord viser 22-23 (24) har ikke syd til å tenke på slem. Men om syd får høre om 24-26 kan det være en bra slem, men det er det ikke så ofte med 31-32 til sammen og to balanserte hender. Så mot en 24-26 hånd er det nok å høyne til 4NT som kvantitativ høyning (invitt), og da har ikke nord til å ta imot invitten. 

De fleste var i 3NT spilt av nord. Fra øst kom hjerter ut stort sett over alt. Vest stakk med esset og skiftet til liten kløver som ble stukket av nord. Alt handler om ruterfargen. Hvordan bør den spilles?

Om en "glemmer" å se på mellomkortene denger man automatisk ned AK i ruter og vinner tolv stikk om damen sitter dobbel. Men at spillefører rår over ruter 9 gjør at det er en annen mulighet. Man kan legge ned en ruterhonnør først før syd spilles inn, så ruter knekt. Da gir ruterfargen full uttelling om øst startet med tieren dobbel og vest damen tynt tredje. 

Hva er best av de to variantene om en altså tenker på prosenter og slikt?

Det er soleklart best å spille på damen dobbel som forsåvidt er akkurat like stor sjanse som tieren dobbel. Men om knekten fra syd andre gangen skal være rett må tieren sitte dobbel hos en bestemt motstander, øst. Å toppe blir rett om hvilken som helst av motstanderne har damen dobbel. Med andre ord er det dobbelt så stor sjanse å legge ned A-K. På lørdag satt det imidlertid slik:

Spilleføringen som gir dårligst sjanse gir flest stikk, honnør først, så over til syd og knekten andre gangen. Da blir det fem ruterstikk og tolv stikk i alt.

Det var en lang rekke med +660 for utgang i grand med elleve stikk. Det eneste paret som fikk tolv stikk og ren topp var paret som ble nr. 2, Nordby-Bang. Ett par var i 6NT og spilte på beste sjanse ved å toppe ruteren. Da ble det en bet og ren bunn! Litt utur for dem kanskje? Nei, for det være svært heldig å vinne 6NT, for slemmen har for liten sjanse om en ser kun på N/S sine kort. 

Ps. 1:

En kan se for seg at på ruter ess i fargens første runde kommer tieren fra øst fra en motspiller som alltid legger norsk fordeling. Da har det blitt til en vanlig ruterfinesse (som om spillefører eller blindemann hadde hatt tieren), men det må tippes om øst har Q-10 dobbel fra stort, eller har lagt fordeling, eller satt med singel tier fra start (i så fall har vest damen fjerde og det kan ikke vinnes tolv stikk).

Ps. 2:

Om dette hadde vært lagkamp så ville spilleføringen kun vært interessant i 4NT, for det er jo ni sikre stikk i NT uansett rutersits. I 4NT må man få fatt i ett ekstra stikk i ruter. Etter hjerter ut til esset og kløver tilbake kan det en sjelden gang bli bet i 4NT om en ikke spiller safe. Safevarianten er ruter ess, så over til syd og liten ruter. Om vest følger med liten legges nieren. Ryker den til østs tier sitter fargen 3-2 og resten av ruteren står. Men om vest har D-10-x-x har man sikret seg det niende. Sitter det sånn vil å spille A-K gå galt. Vest får i så fall to stikk i ruter og rekker å godspille ett stikk i kløver før spillefører har gått godspilt det tiende stikket. Og om øst har D-10-x-x i ruter oppdages det idet liten ruter spilles mot nord i andre ruterrunde. I så fall stikkes med esset fulgt av ruter mot knekten som godspiller fargen.